Forget

CD (2010) - 4AD / Playground

Genre:
Rock

Spor:
Tyrant Destroyed
When We're Dancing
I Can't Wait
Shooting Holes
At My Heels
Yellow Balloon
Tether Beat
Castles In The Snow
For Now
Slow
Forget

Referanser:
Small Black
Glasser
Com Truise

Vis flere data

Mye av alt

En klar, mørk og kald opplevelse.

Av Espen Borge Andreassen

16.02.2011

Indiemekkaet Brooklyn slutter aldri å levere. Siden begynnelsen har det kommet godbit etter godbit derfra, også i nyere tid. Favoritter som Yeasayer, Vampire Weekend, MGMT, Dirty Projectors, og Grizzly Bear har alle vokst frem i den svært produktive New York-bydelen. Og det er med overbevisning at Chris Taylor fra nettopp Grizzly Bear har produsert Twin Shadows debutplate Forget.

Bak navnet Twin Shadow finner vi GeorgeLewis Jr, en Dominikanskfødt amerikaner. Man er kanskje blitt vant til en sexy elektronikapop møter world music-mix fra Brooklyn, og i så måte kan man nok si at Twin Shadow både innfrir og skuffer.

Elektronikareferansene på denne plata er langt eldre enn de man forventer fra en ganske fersk Brooklyn-basert artist i 2010. Når jeg lytter til plata drømmer jeg meg bort til en dunkel og røykfylt nattklubb i London i 1986, og de rosa neonlysene er klart gjennomtrengende i lydbildet denne plata har å by på. Men der for eksempel åpningssporet Tyrant Destroyed minnerom en frekk low fi-låt i refrenget, høres For Now ut som en Depeche Mode-cover, og man kan formelig føle en beige duffelcoat flagre i en bisarr musikkvideo, med Vinnie Clark bak mikrofonen.

Man får relativt mye av alt på denne plata, og hvert spor har sin helt egne fremtoning. Likevel er det ingen tvil om hva vi har med å gjøre; en klar, mørk og kald opplevelse. Det sies at George Lewis Jr. har hatt en lurvete oppvekst, og dersom det er dette han viser i
denne skiva, klarer han det utmerket. Jeg sitter med en guffen følelse av å være innesperret et sted jeg ikke vil være, og dette er mye takket være den følsomme vokalen som nærmest tvinger deg til å føle anger og angst over alle synder du noensinne har begått.

Det er noe med denne kalde, tidvis dystre sounden som tar tak i meg og river meg under isen. I et annet øyeblikk får den meg til å ville danse på Blå, eventuelt den neonrosa London-klubben, mens jeg priser livet. Sannsynligvis er det akkurat det denne platen vil,
og jeg kan ikke si annet enn at den lykkes.

Forget er med andre ord en meget stemningsfull plate, og det er lett å bli revet med av fiffige Castles in the Snow og I Can't Wait, men dette er absolutt ikke plata som hjelper deg ut av vinterdepresjonen. Heldigvis er Twin Shadow booket til Øyafestivalen i august, og jeg kan se for meg at dette svinger enda mer en finfin sensommerkveld ved Vikascenen, enn en kald februardag.