cover

Children of E.L.B.

soup

2 x CD (2010) - How Is Annie / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Elektronisk / Indierock / Post-rock

Spor:
We Share The Same Breath
Leaving The Harbour
In Memory Of Richard Wright
Streams
The Roots Are Decaying
Utopia
The Roots Are Decaying Pt. 2
Playground Memories
She Had Set Out To Find The Sun
Surrounded By Ghosts
Children Of E.L.B. Pt. 1 & 2
Glaciers
Northern Patriarch
0805
We Share The Same Breath Pt. 2

Referanser:
The Postal Service
Motorpsycho
Mogwai
Godspeed You Black Emperor!

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Mer eller mindre stort

En mektig musikalsk utmark som i bemerkelsesverdig stor grad unngår å snuble i sine egne nokså gigantiske ambisjoner.

Da jeg fikk vite at det neste albumet til soup skulle bli et dobbeltalbum så visste jeg ikke hva jeg skulle tenke eller tro. Jeg tenkte til og med at det var et rykte som var satt ut for å gjøre narr av det beskjedne bandet, men det var det på ingen måte. Og plutselig var det klart at Hans Magnus Ryan, bedre kjent som Snah i Motorpsycho, skulle ta seg av produksjonen. Dette måtte vel bare bli bra?

Nå skal det sies at debutalbumet, Come On Pioneers, var ambisiøst nok i massevis det også, dog i litt mindre skala. Det starter egentlig litt beskjedent og småanonymt på de første to låtene på Children of E.L.B. I alle fall i forhold til massive In Memory Of Richard Wright som kommer like etter. Og herfra og ut er det stålkontroll på de kontrastene som dominerte debuten. De dyrkes heldigvis videre her, og har definitivt blitt gjort en hel del bedre denne gangen.

Come On Pioneers fremstår kjapt litt pinglete i forhold, så slik sett så har lyden av soup gjort at de har satt opp en snubletråd for seg selv med tilbakevendende kraft ved å lage et enda bedre album. soup har altså ikke endret tilnærmingsmåte nevneverdig siden Come On Pioneers, men det er som om den samme idéen har blitt enda mer velutviklet. Nærmest ferdigutviklet, det er bare litt tungt å få tak på så mye på en gang.

Den ferskeste låten fra tiden rundt Come On Pioneers, Ostrich Society, hintet mot et enda mer tilgjengelig sound. Dette skjedde altså ikke. Motorpsycho høres naturlig nok tydeligere enn noen gang, men de blir på ingen måte brukt som noe å lene seg på. Tvert imot, utgangspunktet for soup er heller de elektroniske og atmosfæriske melodiene, som i dette tilfellet har fått kraftig med kjøtt på beina. Melankolien som leker med både elektronikk og støy og stillhet, og Erlend Vikens vokal, som har blitt enda mer solid siden sist.

Vi går fra forsiktig oppbygde støyvegger til hviskende og trippende låter og låtpartier. I ett øyeblikk er det nesten tendenser mot Sufjan Stevens (Northern Patrarch) og i det neste The Notwist (Leaving The Harbour).

Når disk nummer to kjøres i gang med She Had Set Out To Find The Sun så begynner man å få tilbake følelsen av at de beveger seg ut på litt mer tilgjengelige områder, uten at følelsen holder seg lenge. Tålmodighet er nok nøkkelen til å falle for soup denne gangen. Og det er lite som skiller de to platene fra hverandre, så noen konkret plan om hva som er på hvilken plate, eller noe tydelig konsept er vanskelig å spore.

Det man kan konstatere om Children Of E.L.B. derimot, er at det tilsynelatende handler om forfall, eksistens og undergang, og ethvert tema som dette er det lett å gripe fatt i når det er snakk om to plater. Det er forventet at det er en grunn til det, og at det vil være et konsept man kan bruke som brødsmuler og sporing frem og tilbake under ferden.

Så selv om det virker som det meste av håp er tapt når man hører på Children Of E.L.B., så har det blitt enormt og herlig. De gangene man ikke mister fokus i alle fall, for det er flere ganger man nok må minne seg selv på hva man gjør når man hører gjennom begge platene. Men det er kanskje litt kynisk å automatisk dra frem skepsisen når et band som ikke har "gjort seg fortjent" til å lage noe så ambisiøst prøver seg likevel.

soup har i bemerkelsesverdig stor grad dratt det i land, og det står det respekt av. Children Of E.L.B. har blitt deilig storslått og på uvanlig flott vis blitt både ekstremt melankolsk og støyete på en gang, og det er når denne kombinasjonen og kontrasten er på sitt beste at albumet heller mot det magiske. Det bare krever litt tålmodighet.

Men det er det da verdt! Og da har jeg ikke engang nevnt coveret som er så fint at man får troen tilbake på CD som format også i fremtiden.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo