cover

To Willie

Phosphorescent

CD (2009) - Dead Oceans / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Country

Stiler:
Americana / Country & western / Akustisk / Folk / Sadcore

Spor:
Reasons to Quit
Too Sick to Pray
Walkin'
It's Not Supposed to Be That Way
Pick Up the Tempo
I Gotta Get Drunk
Can I Sleep in Your Arms
Heartaches of a Fool
Permanently Lonley
The Last Thing I Needed (First Thing This Morning)
The Party's Over

Referanser:
Willie Nelson
Castanets
Magnolia Electric Co.

Vis flere data

Se også:
A Hundred Times or More - Phosphorescent (2003)
The Weight of Flight - Phosphorescent (2004)
Pride - Phosphorescent (2007)
Here's to Taking It Easy - Phosphorescent (2010)
Muchacho - Phosphorescent (2013)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Til Willie

Wille Nelson hylles av Matthew Houck, dagen derpå-style.

I 1996 kjøpte jeg en hyllestplaten Twisted Willie, bestående av Willie Nelson-låter tolket av artister som Supersuckers, Jello Biafra, Steel Pole Bath Tub, Reverend Horton Heat og denslags. Det var med andre ord en høyoktan affære, som fokuserte på å fremheve Nelsons rølpete, drikkfeldige og rufsete sider. Det var - i ettertid - ikke det helt store kicket, men den bidro i det minste til å oppgradere Willie Nelson blant indiehoder på midten av 90-tallet (som om det var nødvendig).

Phosphorescent (Matthew Houck) har en ganske annen innfallsvinkel på sin Willie-skive (tittelen er for øvrig et nikk til Willies egen hyllest, To Lefty, midt på 70-tallet). Her er det ikke drikkingen, men dagen derpå som er i sentrum. Ikke de ravende festene, men angeren som følger, ikke lystne damer, men brustne hjerter og sår lengten. Ikke engang I Gotta Get Drunk blir noe annet enn en angrende synder, så når Houck synger:

I know just what I'm gonna do, I'll start spend my money callin' everybody honey, and wind up singin' the blues...

...så er det "bluesen" som er det sentrale begrepet. Og det er bluesen i Nelsons tekster som gjenspeiles i Houcks musikalske tolkninger, fra Reasons to quit, the smoke and booze don't do me like before/And I'm hardly ever sober and my old friends don't come around much anymore... (Reasons to Quit) til bønnfalingen om å Turn out the lights the party's over... (The Party's Over).

Matthew Houck er veldig godt egnet til, ikke bare å tolke dette materialet, men til å gjøre det til sitt eget. Han har gjennom de siste årene vist seg som en svært troverdig låtskriver og artist med dragning mot det mørke og mollstemte, med Pride (2007) som høydepunkt hittil. Det er visstnok utbredt turnevirksomhet med fullt band, som ledet til det som uansett resultat er et lite "sideprosjekt". For To Willie er ikke et glissent soveromsprosjekt, på alle låtene fylles det opp med orgel, piano, pedal steel og trommer, med Houck som midtpunkt. Selv om stemningen er blå og festen er over, så er To Willie dermed vel så mye lyden av et band, mer enn et soloprosjekt, selv om de vel ikke har like mye erfaring å veksle på som Willie himself.

Houck har valgt ut 11 av sine egne favoritter, dette er ikke nødvendigvis et sveip over Nelsons musikalske topper, men virker å være et mer personlig arbeid. Houcks klare og sterke nærvær gir hele platen en egenverdi som er sjelden på prosjekter som dette.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Umek - Neuro

(Tehnika)

Grovkalibret technoskyts fra Slovenia - østblokken slår tilbake.

Flere:

Wilco - A Ghost is Born
The Lionheart Brothers - Dizzy Kiss