cover

The Violet Hour

The Clientele

CD (2003) - Pointy / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Drømmepop

Spor:
The Violet Hour
Voices In the Mall
When You and I Were Young
Missing
Jamaican Rum Rhumba
House On Fire
Everybody's Gone
Porcelain
Haunted Melody
Prelude
Lamplight
The House Always Wins
Policeman Getting Lost

Referanser:
Belle & Sebastian

Vis flere data

Se også:
Lost Weekend EP - The Clientele (2002)
Strange Geometry - The Clientele (2005)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Beroligende

Varsom indie som sklir unna gang på gang uten å feste seg det minste.

Det kan være greit å ikke blande dette bandet med Client (britisk synth). Jeg tror nemlig ikke de deler så mye av det samme publikumet. The Clientele er tilbakelent musikk for folk som har mer enn tre britiske indieskiver i hylla.

The Violet Hour er London-bandets første skikkelige langspiller, og en ganske stillestående skive. Den er drømmende og forsiktig, uten å røre helt borti Coldplays univers. Iblant kan man bli litt søvnig av The Clientele, som på tittelsporet som er myk gitarpop som kanskje ville blitt vurdert av 4AD for omtrent ti år siden. Hele denne skiva er så lett at låtene går over i hverandre. Det ligner dermed på et langt stykke musikk uten merkbar variasjon eller særlig motstand.

En slem anmelder ville kanskje kalt dette pyse-indie. Jeg nøyer meg med å kalle det døsig pop. Musikk gjør meg verken spesielt trist eller oppstemt, bare litt slapp. Et regntungt pianomellomspill av kjedeligste sort bedrer ikke dette inntrykket. The Clientele klarer aldri å fange oppmerksomheten skikkelig med sine vage melodier.

The Violet Hour kan selvsagt brukes som akkompagnement til kollokviegruppe, venninnetreff eller den siste til Lars Saabye Christensen. Derimot vil du antagelig aldri dra med en kompis hjem på nachspiel for å høre denne, mens du for fjortende gang sikler i øret hans/hennes at nå skal de få høre ei forbanna fet skive. Den type entusiasme er det nemlig vanskelig å opparbeide av The Violet Hour.

Gitarpop i lavt tempo (for eksempel Lambchop) kan fungere som balsam for sjel, hjerte og et slitent hode. The Clientele er mildt såpeskum i forhold, og lar seg skylle ut av hukommelsen litt for fort. Man kan ta seg i å bevege hodet sakte fram og tilbake under pene låter som House On Fire, men ikke være i stand til å huske hvordan den gikk etterpå.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Loch Ness Mouse - 11-22

(Perfect Pop)

The Loch Ness Mouse redefinerer seg i det norske musikklandskapet. Med bravur.

Flere:

Tom Waits - Blood Money
Dungen - Skit I Allt