Estrus Double Dyn-O-Mite Sampler (vol.3)

Diverse artister

CD (2002) - Estrus / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Amerikansk garasjesalg

Elleve nye og halvgamle band viser at de kan ta opp arven fra både Captain Beefheart, Stooges og punken.

Av Jonas Prangerød

28.04.2002

I USA finnes det en hel liten skog av indieselskaper som har spesialisert seg på garagerock og beslektede genre. Mange av disse har holdt på i årevis, deriblant Get Hip, Dionysus og Estrus. Sistnevnte slipper med ujevne mellomrom ut samplere for å presentere en del av de mest aktuelle banda. Nå har nummer tre nådd platebutikkene. Elleve band presenteres ved hjelp av to låter hver. Hvordan står det så til med Estrus? La oss ta det band for band.

The Cherry Valence høres ut som en garageutgave av Motorhead på Turn It On Up, mens de på Two Headed Woman er mer garagepunk. Et nytt og spennende bekjentskap som klarer å komme opp med passe mengder gitarstøy og rockefot.

Fatal Flying Guilloteens føyer seg inn i rekken av amerikanske kaosrock band. Vill og uhemmet rock'n'roll, ikke ulikt Jon Spencer Blues Explosions første forsøk. Problemet med slike band er at råskapen lett tar overhånd og blir viktigere enn gode låter. Når det hele høres ut som pønka bluesimprovisasjon blir jeg enten sliten eller bare lei.

Ikke langt unna stilmessig ligger Federation X. De overlever på kulere gitarpartier og litt mer struktur enn forgjengerne, men også disse to låtene er blant de mindre interessante her.

Fireballs Of Freedom er noe sintere og mer punk i sin We Do It Everyday. Ikke langt unna Mudhoney. The Halls Of Sonic Splendor høres ut som en punka utgave av Jefferson Airplane og MC5. Sistnevnte låt er både forunderlig og fornøyelig. Det er vel dette som kalles frihetsrock.

Gas Huffer er et av de mer kjente navna på denne samleren. Bandet har beveget seg i den amerikanske undergrunnsrocken i over ti år uten å ha vært i nærheten av noe gjennombrudd, selv om trender har kommet og gått. De har tidligere utgivelser på blant annet Epitaph. Disse gutta bedriver en mer Ramones-inspirert punk og får det godt til. På Ghost In the Lighthouse roer de det hele ned til seig garagepop. Dette er også noe av den streiteste musikken som finnes på CDen.

Med Gasoline er vi tilbake i det mer ukontrollerte. Fet japansk bluespunk med en desperat vokalist.

Duoen The Immortal Lee County Killers ligner på mange av de andre bandene i den ville Jon Spencer gata. De har derimot ikke låtene til å vinne oppmerksomhet her. Et av medlemmene var opprinnelig med i Quadrajets, og det kan i og for seg høres.

Man...Or Astro-Man? Er et ganske velkjent navn i undergrunnskretser. De er instrumentalrockere som påstår å komme fra andre planeter. Deres spacesurf er stilfull og upåklagelig gjennomført. På sitt beste og i passe store doser er dette bandet en fryd å høre.

The Monkeywrench burde være kjente for Mudhoney-fans. Siden 1991 har de utgitt en rekke ting med meget ujevne mellomrom. Dette er sideprosjektet til Mark Arm og Steve Turner (begge fra Mudhoney). I tillegg er Tim Kerr (tidligere Jack o'Fire og Poison 13, nå The Lord High Fixers) og Tom Price fra Gas Huffer med. Dette er som et slags Mudhoney på syre, en sær psykedelisk blues som humper og går.

The Soledad Brothers gir oss elektrisk swamp blues i Break 'em On Down og Rolling Stones rock anno 1972 i Teenage Heartattack. Bandet har fått hjelp av The White Stripes ved mer enn en anledning tidligere, og det forstår man godt ved å lytte til Soledad.

Platas lengste og beste bandnavn innehas av The Total Sound Group Direct Action Committee. Musikalsk er det dessverre heller intetsigende skranglegarage.

Estrus gir ut mye kul musikk. At man konsentrerer seg om en genre er ingen skam, nødvendigvis. Denne samlerens svakhet er likevel klar. 3-4 av banda har et såpass likt uttrykk at man lett blander dem sammen. Men utenom finner man mye morsom ny rock. Double Dyn-o-mite fungerer godt som en introduksjon til ny amerikansk rock'n'roll, og bør kunne kjøpes til en rimelig penge. Et flott utgangspunkt før man graver seg dypere ned i Estrus katalogen.

Groovissimo

Old Man Gloom - Christmas

Redacteuren spør, redacteuren svarer: En åpen samtale med seg selv om Old Man Gloom.

Flere: