Maldoror

Erik Friedlander

CD (2003) - Brassland / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

En oversetters 9 til 5 arbeid

Menneskets feilbarlige og obskøne sider har nylig blitt oversatt til cello av Erik Friedlander.

Av Dag Erik Asbjørnsen

Del på Facebook22.01.2004

Plater for solo cello er neppe hverdagskost for de fleste som leser dette. Erik Friedlander tok sin musikkutdanning på Columbia University i hjembyen New York på slutten av 70-tallet og har siden arbeidet sammen med Harvie Swartz Quintet, Laurie Anderson, Ellery Eskelin, saksofonistene John Zorn og Marty Ehrlich, og trompetist Dave Douglas. På Zorns plateselskap Avant og Tzadik har Friedlander utgitt flere album med sin egen gruppe Chimera.

Maldoror (Friedlanders første arbeider for solo cello) har fått navnet etter det pre-surrealistiske antihelt-diktverket til Comte de Lautréamont, alias Isodore Ducasse, som levde et kort liv på midten av 1800-tallet. Navnet Maldoror har skiftesvis blitt tolket som ondskapens oppvåkning eller ond fra begynnelsen og hovedpersonen befatter seg med obskøniteter, vold og blasfemi.

Erik Friedlander leste utdrag fra Maldoror før han improviserte fram hvert spor som en slags musikalsk tolkning av de uvanlige tankebildene som ble skapt. Musikken ligger derfor milevis fjernt fra Pablo Casals Bach-tolkninger, men er snarere en form for mørk neo-klassisk programmusikk som har litt til felles med Sjostakovitsj og Ligeti. Nyere men mer ukjente referanser kan være den kambodsjansk-amerikanske komponisten Chinary Ung (kjent for verk som Khse Buon, 1980, for solo cello, og Spiral, 1987, for cello, piano og slagverk) eller den japanske Xenakis-eleven Yuji Takahashis etniske avant-garde på Mimi No Ho (1995). Dette er overveiende bleke og sparsommelige lydlandskap som kan grense mot det rent meditative, men som også har voldsomme og støyende passasjer underveis.

Erik Friedlander bruker bokstavelig talt hele instrumentet, gnir og slipper strenger, plukker på dem eller lager rent perkussive effekter. Improvisasjon er et relativt begrep og disse 10 stykkene bærer preg av planlegging. En arbeidsmetode for å lage filmmusikk er å improvisere i studio mens de medvirkende musikerne samtidig ser filmen. Friedlander har åpenbart reflektert en del over tekstutdragene og tenkt ferdig en del musikk på forhånd. Dette høres nemlig ut som skrevet musikk. Materialet er heller ikke radikalt nok til å utfordre garvete lyttere i særlig grad, Friedlander utfordrer ikke våre vante assosiasjoner og konnotasjoner til tekst og musikk. Eksempelvis lager han stønnende, vindhermende lyder til utdraget The Wind Groans og drar i strengene for å lage atonale "gale" lyder på Here Comes the Mad Woman.

Maldoror er altså en samling tilforlatelige ryggmargsrefleksjoner over gitte tekststykker som resulterer i et soundtrack fra den skitne og begredelige verdenen til en halvgal dikter fra det 19. århundre som tidlig møtte sin skaper, uten de store overraskelsene underveis. Friedlanders kvalifikasjoner som musiker er det liten grunn til å trekke i tvil, men denne musikken har noe upersonlig over seg, delvis forårsaket av de nære båndene mellom musikk og tekst.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: