cover

Solo Las Planques

Michel Doneda

CD (2005) - Sillón / Sofa

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Stiler:
Fri-improvisasjon

Spor:
DZ
Dz-Dzz
Endemique #1
Endemique #2
Vrilles
La Planche
OND

Referanser:
John Butcher
Arve Henriksen

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Fri flyt

Fransk impromusiker på norsk selskap drevet fra Spania.

Solo Las Planques er den første utgivelsen til SOFAs underlabel Sillon. Vi snakker altså om fritt improvisert musikk. Sillon drives av perkusjonist og improvisasjonsmusiker Ingar Zach fra Madrid i Spania, og meningen bak Sillon er å slippe soloalbum med europeiske aktører innen den frie musikkscenen.

Franske Michel Doneda er ikke ukjent med soloformatet. Han gjorde sitt første soloalbum i 1985 med navn TERRA. Han tilhører dermed en annen generasjon enn Zach og Ivar Grydeland som driver SOFA fra Oslo. Jevnaldrende (med Doneda) Frode Gjerstad fra Stavanger tilhører også den scenen, og er også registrert som saksofonist.

Utover dette kan man si at sammenligningsgrunnlaget delvis opphører. Gjerstads hovedsaklig ekspressive musikk finnes det lite av på Donedas Solo Las Planques, med mindre man finner ekspressivitet i franskmannens minimalistiske og lydforskende univers. Det er selvfølgelig mulig, for Doneda ligger å vipper på kanten mellom helt konkrete lyder, hviskende og slepende nesten-lyder, og overtone-aktige utblåsninger. Innenfor en minimalistisk kontekst, selvsagt.

En del av det totale soundet kan tillegges romklangen, og den spiller en viktig rolle for dette albumet. Lydene får hele tiden muligheten til å utfolde seg i rommet, noe som gir Solo Les Planques en følelse av flyte fritt og vektløst. Helt i tråd med Donedas ånd forøvrig skulle en tro. Det er med på å bygge en bro til SOFAs liste med soloalbum, og den kan forlenges til ECMs klangfokuserte katalog. Bortsett fra de gangene ECM-soundet blir kunstig, for kunstig blir aldri dette albumet lyd- og klangmessig.

Albumet er selvfølgelig mest preget av de rammene Doneda setter for seg selv, og det er et visst fokus som gjør seg gjeldende i løpet av disse 40 minuttene albumet varer. Det betyr at denne musikken har en retning, noe man kan følge med på. Men den store spenningen uteblir, og det er lite som innbyr til å føle noe utenom det vanlige. Altså, neppe et grensesprengende album, men en mulighet til å bli kjent med Doneda pr. innspillingsdato. Det er lite annet å gjøre enn å akseptere at dette er stykke lydkunst som har sine åpenbare kvaliteter, men som ikke har det som skal til for å tilfredsstille undertegnede i denne omgang.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Samuel Jackson Five - Easily Misunderstood

(Honest Abe)

En krevende plate for krevende lyttere med store krav...

Flere:

Loscil - Triple Point
The Chemical Brothers - Push the Button