Look Back

Nils Bech

CD (2010) - Fysisk Format / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Popkuriosum

En debut som mestrer kunsten å spille på motsetninger på glimrende vis, og det med et knippe skamløst flotte poplåter.

Av Øyvind Rones

Del på Facebook19.04.2010

Da Fysisk Format startet i 2008 var det vel få som hadde sett for seg at de kom til å gi ut übercatchy elektropop, men nå har det altså skjedd, mot alle odds. Når det er sagt så er ikke Nils Bech en helt ordinær representant for catchy elektropop heller da, han har sammen med kompanjong Bendik Giske utviklet seg til et slags fenomen i Oslo, ikke minst på grunn av svært teatralsk fremtoning og konserter.

Det er ikke så rart heller, det er noe med Nils Bech som fengsler. Det som gjør dette såpass iørefallende til å begynne med, er at det egentlig er litt overraskende at Bech har valgt elektropop som formidlingskanal. Men allerede fra første single, Curious Love, så var det liten tvil om at det var riktig måte. Det er selvfølgelig også sånn her at saksofonen til Giske er med på å gjøre sounden til noe forfriskende.

På Look Back har Bech tviholdt på særtrekkene ved seg selv og sitt sound, og det har gjort det til en usedvanlig tight plate. Og selv om uttrykket i utgangspunktet åpner for en såpass stor kreativ lekeplass, så kan man lett la seg overraske over hva som faktisk går an her. Det er jo unektelig fullblods poplåter, de har bare blitt tatt med videre inn til et sted hvor forsiktige nittitalls dance-elementer har blitt fusjonert med lekne og lekre saksofonpartier og en herlig pompøs vokal.

Brown/Blue åpner Look Back, og det understrekes at det er en skive i motsetningenes navn. Melankolien som skinner gjennom i Bechs vokal sammen med sparsommelig elektronikk i introen er starten på en av de flotteste poplåtene du kommer til å høre i 2010.

Singlene Contemporary Dancing, Curious Love og Look Back har alle allerede bekreftet Bech og Giske som kreative låtskrivere, og vist frem evnen til å bruke velkjente virkemidler for å skape noe eget. Nå skal det sies at dette inkluderer ganske interessante engelskuttaler, enten det er tilsiktet eller ei, noe som har fått en del mer fokus enn nødvendig.

Jeg har ingen problemer med å skjønne folk som mener at Look Back kan høres både pretensiøs og banal ut, men det er samtidig der noen av albumets store styrker ligger. Bech har blitt beskyldt for å gjøre til stemmen for mye, og man kan spore fellestrekk med den godeste Antony Hegarty. Og uansett hva som kommer naturlig eller ei, så har Bech en slags teatralsk og dramatisk tvist på stemmen som uten tvil er med på å gjøre Look Back til den kuriositeten den er.

Bech scorer utvilsomt poeng på å våge å skille seg ut, og det er digg å konstatere at det fungerer som helhet på debutalbumet hans.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: