cover

Open Port

Circulasione Totale Orchestra

CD (2008) - Circulasione Totale

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Avantgarde / Fri-improvisasjon

Spor:
Yellow Bass & Silver Cornet (In Memory of Johnny Mbizo Dyani and John Stephens)

Referanser:
Peter Brötzmann
Albert Ayler
Otomo Yoshihide
Ultralyd
Scorch Trio

Vis flere data

Se også:
Bandwith - Circulasione Totale Orchestra (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Totalt trøkk

Det er sjelden så moro å bli overveldet som av impro-dream teamet i CTO.

Etter å ha vært på en Wagner-opera, ble komponisten John Cage spurt hva han syntes. Cage svarte sardonisk at han likte å bli beveget, men ikke å bli dyttet. Noen ganger kan det derimot være virkelig behagelig å bli dyttet, å bli sendt i en spiral innover i seg selv, for å kjenne energien flamme opp inni kroppen. 1950- og 60-tallets frijazz handlet om nettopp dette. Den ble omtalt som "fire music", og hadde et til da uhørt driv. Selv om fri improv i dag gjerne har helt andre mål, og beveger seg på langt mer merkverdig vis, er det ofte noe så enkelt og primitivt som den brennende energien i musikken som gjør den fascinerende.

Circulasione Totale Orchestras siste innspilling holder jevnt over høy temperatur, og er derfor perfekt for å varme seg på i den kalde årstiden vi nettopp har bevegd oss inn i. Orkesteret teller hele 13 individer, og musikken er naturlig nok overveldende variert og beveger seg i alle retninger på samme tid. Det digre improv-orkesteret er ledet av Frode Gjerstad, en grand old man, og levende legende i norsk improv. Saksofonisten Gjerstad var en av de første som begynte å blåse fritt i Norge, på slutten av 1960-tallet. Orkesteret startet han i 1985 for å gi dyktig stavangerungdom muligheten til å bryne seg på garvede frittenkende musikere. I denne utgaven er det i alle fall for meg, en miks av norske favoritter og utenlandske nye bekjentskaper.

For å få improvisasjon til å fungere med så mange bidragsytere må Circulasione Totale Orchestra bevege seg nærmest som et fotballag. Størsteparten av tiden arbeider samtlige, det er strengt tatt ingen soloer på plata. Samspillet, med felles mål, er viktigere enn å vise frem egne ferdigheter. Trommeslagerne Paal Nilssen-Love, Louis Moholo-Moholo, perkusjonisten Morten J. Olsen og gitaristen Anders Hana gir det hele svimlende energi. Bassistene Nick Stephens, Ingebrigt Håker Flaten i tillegg til vibrafonisten Kevin Norton tilfører dybde i lydbildet, og fungerer som ankerpunkt for blåserne. Kornettisten Bobby Bradford, klarinettisten Mateen Sabir, tubaisten Børre og saksofonisten Frode Gjerstad veksler mellom langstrakte klanger, stutte hyl og melodiske fraseringer.

På tross av at både Lasse Marhaug og Jon Hegre på elektronikk også er en del av besetningen er albumet langt mindre kaotisk enn jeg hadde trodd. Det er en kontrast mellom den abstrakte elektronikken og den aggressive gitarspillingen mot blåsernes, riktignok oftest disharmoniske, men like fullt melodiske spill.. Albumet beveger seg derfor ofte mot den originale frijazz heller enn dagens improv, men det er likevel langt fra tilbakeskuende Kontrasten mellom melodiske elementer og støyen gir albumet momentum og fremdrift. Dermed blir det like fascinerende å følge detaljene i spillet, enten det er virvlende saksofonspill eller knatrende elektronikk, som stykkets oppbygning i helhet.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Simon Joyner - Skeleton Blues

(Jagjaguwar)

Skeleton Blues er countryrock frå baksida av stadion, blues frå ein dysfunksjonell avenue, og folkrock med klør frå ei sjel som blør.

Flere:

Fire! - You Liked Me Five Minutes Ago
Mclusky - The Difference Between Me and You Is That I'm Not on Fire