The Deep Field

Joan as Police Woman

CD (2011) - PIAS (Play It Again Sam) / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Mer snert

I krysningen mellom Antony Hegarty, Marvin Gaye og sin egen boblende kreativitet har Joan as Police Woman sluppet sitt tredje album.

Av Isabella Greffel

Del på Facebook01.02.2011

Joan Wasser, eller Joan As Police Woman som hun kaller seg, har alltid holdt seg litt i skyggen av den mer kommersielle suksessen til tidligere medsammensvorne som Rufus Wainwright og Antony Hegarty. Karrieren til Wasser har på mange måter gått i rolig takt fra sin spede begynnelse og frem til årets album, det tredje i rekken.

Inkognito har hun hatt en finger med i spillet på flere klassiske album. Blant annet deltar hun på Antony And The Johnsons briljante I Am a Bird Now (2005), i tillegg til å ha samarbeidet med blant annet Rufus Wainwright, A Camp og Jeff Buckley. Hennes første album, Real Life (2007), settes også ofte i sammenheng med den daværende kjæresten, Jeff Buckleys, drukningsulykke. Det har blitt spekulert i om den tragiske ulykken kan være en av årsakene til at hun begynte å skrive låter selv.

For egentlig er Wasser en klassisk skolert musiker som først begynte å skrive egne låter en gang på 2000-tallet. Wasser startet i The Dambuilders, et amerikansk indieband, på begynnelsen av 90-tallet, før hun slo seg sammen med Antony And The Johnsons i 1999. De to første albumene viser at inspirasjonen ligger hakket nærmere Antony enn The Dambuilders. Men på årets utgivelse er det tydelig at hun har hentet inspirasjon fra den mer rocka delen av karrieren også.

For The Deep Field er nemlig røffere, tøffere og lystigere enn forgjengerne. Og Joan As Police Woman nærmer seg et konsistent og særegent uttrykk med stormskritt. Wasser har alltid hatt en liten hang til å eksperimentere med komplekse komposisjoner, men disse har i stor grad blitt overkjørt av rolige og tilbakelente piano-komp på de to foregående platene.

Nå virker det derimot som Wasser har dratt seg ut av Antony Hegartys dype og vibrerende hengemyr, og pøst på med soul, funk og smådristige bassganger. Og denne gangen får de mer komplekse kompositoriske grepene det spillerommet de fortjener. Og da oppstår det magi: Human Condition kunne fort endt opp som nok en Hegarty-ballade, men ved hjelp av sensualitet og en drivende sexy bassgang transformerers den til et fyrig Marvin Gaye-epos.

Joan As Police Woman har gitt The Deep Field den oppmerksomheten og tyngden som har vært ettersøkt på tidligere album. En oppmerksomhet og tyngde som er langt fra umiddelbar, men tidvis så detaljrik og spennende at den må oppleves gang på gang.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: