cover

No Time Wasted

Jim Stärk

CD (2003) Sonet / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Norwegian depression / Visepop / Softrock

Spor:
It's Not That Easy
Honest (Trying to Be a Man)
No Time Wasted
Half a Man
Sleepless
Every Word
Stranger
Catch Me (If I Fall)
River Mercy
Come to Me

Referanser:
Midnight Choir
Thomas Dybdahl
Christian Kjellvander
Kristofer Åström & Hidden Truck

Vis flere data

Se også:
Reading Time - Jim Stärk (2002)
Ten Songs and Hey Hey - Jim Stärk (2002)
You're the One That I Want - Jim Stärk (2003)
Morning Songs - Jim Stärk (2004)
Jim Stärk - Jim Stärk (2005)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Finfint

Jeg har vært venn med Jim en stund nå. Jim føles litt som en venn som alltid har vært der.

Jeg har ikke lyst til å gjøre det jeg gjør nå, men jeg har ikke noe valg. Jeg må nok nevne Jim Stärk i samme setning som Thomas Dybdahl. Jeg må nok dessverre fortsette med et par setninger til.

For etter den fine debuten i fjor, som ble oversett til fordel for Thomas Dybdahl, har Jim Stärk blitt nominert til Spellemannsprisen (som gikk til Thomas Dybdahl), Alarm-prisen (som gikk til Thomas Dybdahl) og spilt inn duett sammen med Claudia Scott (nei, ikke Thomas Dybdahl).

Så snakker vi ikke mer om han.

For i motsetning til det overarbeidete føleriet som blir bedrevet av inderlighetens svar på Voldemort, er "No time wasted" en fin og ikke minst hyggelig venn i høstmørket. Nå som ikke en gang klokka tikker etter sommertid, kan det være godt med slike venner.

Jeg har vært venn med Jim en stund nå. Jim føles litt som en venn som alltid har vært der. Som den plata man alltid lurer på hvor er, den som passer til hverdagen. Dette har medført at jeg har spist fiskeboller sammen med Jim. Jeg har sett på TV sammen med Jim. Jeg har til og med gått tur i regnet sammen med Jim. Jeg tror også jeg kjøpte noen joggesko sammen med Jim, men jeg er ikke helt sikker. Forholdet mellom meg og Jim Stärk er blitt et vennskap bygget slik forholdet mellom en ung mann og hans musikk skal være. For alt jeg vet, kan musikken til og med ha en forebyggende effekt mot tannråte og tørr hodebunn.

Jim har nesten blitt en like god venn som Kristoffer Åstrøm, kanskje til og med like god som Nick Drake. For vokalist Einar Fadnes er fremdeles skummelt nær å bli avslørt som Nick Drakes ukjente sønn, akkompagnert av en uptempo versjon av Hidden Truck.

Det er finfint, med andre ord. Man kan tilgi mye for en slik venn. Jeg kan til og med tilgi at det i løpet av plata blir ørlite repetativt å høre på Jim i et kjør. Og at det lukter litt vel mye ECM av produksjonen.

Om du kan tilgi deg selv for å ignorere dette høstens vakreste eventyr, mens du sitter der og klamrer deg til en helt annen plate, med en helt annen artist, som tilfeldigvis har gitt ut noe innenfor den samme sjangeren - se det er en sak jeg ikke blander meg opp i.

Men jeg vet hvor du bor.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Song of America

(31 Tigers)

Rødt, hvitt og blått – og med 50 stjerner. Ni års arbeid ligger bak denne verdige hyllesten til amerikansk musikk fra 1492 og frem til dag.

Flere:

Ought - More Than Any Other Day
Robin Williamson - The Iron Stone