cover

Starshipz & Rocketz

G-Side

CD (2008) - Slowmotionsounds

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Southern rap / West coast / Gangsterrap

Spor:
Lift Off
Starshipz and Rocketz
Youth of the Ghetto
G-Sider
One Stack
Strictly Buzinezz
We Own the Building
Gihad Speaks
Rubba Bandz
Swangin
Minute Away
Back of the Chevy
Hit Da Block
Everywhere I Go
Speed of Sound
Run Thingz

Referanser:
T.I.
OutKast
Ackshen/Scarface
Bun B
Pimp C
Master P
UGK (Underground Kingz)
Rick Ross

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Slowmotion sounds

Revolusjonen starter i det små for Alabama-duoen, men de har potensiale til å nå langt med sin hiphop-evolusjon.

You see, at the end of the day, the music business is still a business. But I'm thinking about taking the music and the business to the next level. And that's when evolution becomes a revolution!

Det å rappe sakte har lenge vært en undervurdert styrke hos mange amerikanske emcees. Det er akkurat som at jo raskere man er, jo mer kredibilitet er det å hente. Realiteten er veldig ofte omvendt, for når man tenker på det krever det mye mer å rappe sakte.

Det finnes mange årsaker til det, men i mine ører er hovedårsaken at folk faktisk hører hva du sier, budskapet er nødt til å nå frem på en annen måte, og hvert vers er nødt til å konstrueres slik at det ikke blir klin likt det forrige. At hiphop er overflommet av rappere som bruker lett anvendelige nødrim for å komme seg gjennom over en fet beat, er et faktum som lenge har vært synlig- og spørsmålet har lenge vært om det også kan ha vært dødelig for genren.

Spør du Alabama duoen i G-Side så vil de nok nikke oppgitt på hodet. Det er ingen reell årsak til hvorfor rap skal på død og liv være raskt og simpelt, den kan også være artikulert og full av små ord, som gir lytteren tilgang til en større mening.

Nå er det ikke helt slik at G-Side revolusjonerer bransjen verbalt gjennom å ta det et skritt videre tematisk. Snarere tvert i mot er Starshipz & Rocketz full av den samme breiale, pengegale og gateorienterte rappingen - men teknisk sett er disse karene virkelig inne på noe.

G-Side oppsto i 2006, da de to frontfigurene ST 2 Lettaz og Yung Clova møttes. Deres første album het Sumthin 2 Hate og ble aldri noe nevneverdig kapittel i karrieren. Oppfølgeren Starship & Rocketz derimot har mye for seg, og en del av det kan de takke beatsnekkerne i Blockbeataz for. Sammen har de fire utøverne bak denne platen klistret opp et manifest de stolt kan stå inne for: slowmotion sounds.

Og det lever de opp til. De puster og prater ut konseptet sitt så til de grader, at enhver lytter vil bli oppmerksom på potensiale det har. For platen består av merkelig detaltjerte produksjoner, som i seg selv godt kunne vært soundtrack til en science-fiction film. Referansemessig ligger produksjonen på Starshipz & Rocketz ganske tett opp til tidlige Outkast album som ATliens og Aquemini. Mens den vokalmessig låter litt som Rick Ross, og ganske mye som T.I. Miksen av disse to ganske ulike influensene gjør at platen til tider kan høres ut som Scarface som rapper over virkelig gode Dr.Dre beats, og da begynner vi å snakke kvalitet.

Platen er løst sydd sammen som en konseptplate, med ulike skits i mellom, hvor de to rapperne passer på å gi props til produsentene, konseptet sitt, og ikke minst seg selv. De er gatesmarte, fengende og oppriktige. Og ingenting på dette albumet forsøker å gi seg ut for å være noe annet enn hva det er: pur hiphop-nostalgi.

Det gjør Starshipz & Rockets til den plata enhver hiphopkjenner med øre for nye trender i rappen bør plukke med seg i år. Hvor nyskapende konseptet i realiteten er bør kanskje ikke evalueres for nøye. Men det er noe sjarmerende ved hvor apokryft vanskelig albumet er å få fatt på i fysisk format, og ikke minst hvor hardslående de to gutta til tider kan være. Dette er en overraskende profesjonell utgivelse, selv om det også er en ganske tilpasningskrevende langspiller.

For det er ikke bare enkelt å klatre ombord i romskipet til G-Side, guttene tar stor plass, og har virkelige ambisjoner om å gjøre en forandring. Og selv om jeg ikke er helt overbevist om at de har klart det helt denne gangen, er det utvilsomt en gruppe som bør følges opp av et større publikum.

Inntil da har G-Side laget det mest spennende hiphopalbumet fra 2008, selv om jeg er usikker på om det er det aller beste.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go

(Secretly Canadian)

Med sin andre soloplate graver Jason Molina dypt ned i sin egen sjel - og ryster lytterens egen. En fantastisk plate.

Flere:

The Fiery Furnaces - Gallowsbird's Bark
The Megaphonic Thrift - Decay Decoy