cover

The Paul Simon Collection: On My Way, Don't Know Where I'm Goin'

Paul Simon

2 x CD (2002) - Warner Bros. / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
World / Voksenpop / Singer/songwriter

Spor:
Mother And Child Reunion
Me And Julio Down By The School Yard
Kodachrome
Something So Right
Loves Me Like A Rock
50 Ways To Leave Your Lover
Still Crazy After All These Years
Late In The Evening
Slip Slidin' Away
Hearts And Bones
Diamonds On The Soles Of Her Shoes
The Boy In The Bubble
Graceland
You Can Call Me Al
Spirit Voices
The Cool, Cool River
Adios Hermanos
Love
Hurricane Eye


American Tune
Duncan
The Coast
Mrs. Robinson
Bridge Over Troubled Water

Referanser:
Jackson Browne
Sting
Randy Newman
James Taylor
Peter Gabriel
Carly Simon

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Lokalt til globalt

En litt for trygg samler som redder seg på å fortelle en kronologisk historie om en jovial World-pionér.

Det ser ut til at det er vanskelig for plateselskapet Warner å gi et nøyaktig musikalsk bilde av Paul Simon gjennom en samleplate. Bare to år etter samleren Greatest Hits - Shining Like a National Guitar, smeiser de til på ny med The Paul Simon Collection - On My Way, Don't Know Where I'm Goin'. Jeg tror nok ikke tittelen (hentet fra låta Me And Julio...) lenger speiler Simons egne tanker om karrieren - den er konkret og greit nok fortalt gjennom langspillerene. Det dreier seg nok heller om en liten frustrasjon fra de tre karene som har satt seg fore å sette sammen en samler med Simon, uten helt å vite hva den skal fortelle.

Fra mitt hold blir det derfor en del gjetting rundt hva denne samleren egentlig hadde å gjøre i platefloraen oppunder jul 2002. Antageligvis er det for å fortelle en slags historie om utviklingen av Simons låtskriveri. Låtrekka snubler imidlertid i drøyt 50% av tilfellene over den som ble gitt av Greatest Hits, og evner således i liten grad å skape en egen identitet mot forgjengeren.

The Paul Simon Collection gjør innledningsvis tre ting meget bra: Den henter kun stoff fra Simons solo-materiale etter oppløsningen av Simon & Garfunkel og frem til 2002, noe som faktisk sjelden har vært en naturlighet - på flere samlere, som boksen Paul Simon: 1964-1993 og til og med live-plata fra S&Gs legendariske gjenforeningskonsert i Central Park NYC i 1981, har låtene fra duo- og solo-katalogen flytt over i hverandre. CD-innlegget inneholder et godt og humoristisk "forord" fra den gamle Rolling Stone-rønneren David Wild, og det oppgis navn og roller på hver enkelt musiker som har bidratt på de enkelte låtene. Meget ryddig.

Videre presenteres materialet kronologisk, slik at nerdene blant oss tydelig kan høre "epokene" Simon har vandret gjennom på egen hånd. Det gjør det for det første enkelt å høre at de færreste av solo-låtene er vokalt duett-harmoniserte, et av de viktigste kjennetegnene fra Simon & Garfunkel-perioden. Dernest forteller plata historien om en liten kar som var veldig tidlig ute med å hente inn rytmer og tonaliteter som lå noen breddegrader unna Billboard. Vi snakker World Music, dog før det ble en egen genre som ymse artister kunne sanke kred-poeng på mot slutten av 80-tallet. Som mange vet begynte Simon sin sanking av etnisk musikk allerede med de syd-amerikansk influerte El Condor Pasa og Cecilia på Simon & Garfunkels Bridge Over Troubled Water i 1970.

I det perspektivet syns jeg personlig at det artig å registrere at Mother And Child Reunion fra "solo-debuten" Paul Simon i 1972, en låt som frekventerte trommehinnene da man trådte sine spede barnesko og ikke hadde noen granskende/resonnerende holdning til musikk, faktisk er en reggae-låt. (Treig jeg? What a silly bunt!) Materialet fra 70-tallet er imidlertid mer lokalt og folkelig ladet enn det etter hvert skulle bli utover på 80-tallet. Du kan derfor være trygg på at travere som Me And Julio..., tøyselåta Loves Me Like A Rock, samt nattradio-schlegere som 50 Ways To Leave Your Lover, Slip Slidin' Away og Still Crazy After All These Years er inkludert.

For min del finner jeg den største moroa i materialet på 80-tallet, og her syns jeg det er veldig trist å registrere at rytmefyrverkeriet One Trick Pony (1980), en av mine personlige favoritter, er avspist med kun Late In The Evening. Her kunne man godt inkludert tittelkuttet samt Ace In The Hole uten at Simons publikum hadde blitt fremmedgjort. Det samme gjelder den enda mer undervurderte Hearts & Bones (1983) der kun tittelsporet er funnet verdig en plass i låtrekka. Jeg ville glatt lagt til den relativt røffe Allergies og ikke minst Think Too Much som sikkert ville fått flere til å rette tankene mot den tidlige Sting-katalogen.

At Graceland (1986) er representert med hele fire låter, The Boy In The Bubble, Diamonds On The Soles Of Her Shoes, tittelkuttet og You Can Call Me Al, tror jeg nok sanker større konsensus. Skiva vakte en voldsom og i følge Simon selv utilsiktet politisk kontrovers, da den ble innspilt i Sør-Afrika med sør-afrikanske musikere på en tid da de anti-apartheidske kreftene nådde sitt unyanserte maksimum. Musikalsk er den imidlertid med sine fargerike penslinger av afrikanske og latinske rytmer og tonaliteter et kreativt kraftsentrum i Simons samlede katalog.

Mangelen på politisk og musikalsk respons på den brasiliansk-influerte Rhythm Of The Saints (1990), konseptalbumet Songs From The Capeman (1997) og den lavmælte og relativt anonyme world-skiva You're The One (2000), bunnet nok mye i mangelen på klare singelspor. Valget av låter fra disse skivene virker mer tilfeldige, hvilket i min bok er temmelig greit da det er få spor som forteller mer eller mindre om hva disse skivene handler om. Jeg vil likevel understreke at jeg er fryktelig glad for å høre igjen Cool, Cool River som er en av mine absolutte favoritter blant Simons mange perler.

The Paul Simon Collection evner gjennom sin kronologi å tegne et grovt omriss av denne joviale artistens historie og musikalske utvikling. Kvaliteten på materialet er upåklagelig, men bakmennene kunne godt gjort mer for å skille denne samleren i både innhold og betydning fra Greatest Hits.

Limited Edition Live Bonus Disc:
Man har naturligvis (sukk!) ikke klart å dy seg for å legge inn litt ekstra åte på førsteopplaget av Paul Simon Collection. Henter du inn denne vil du få fem ekstra livespor, hvorav to fra Simon & Garfunkel-katalogen, som er lagt inn helt utenom det som måtte være intensjonen med denne samleren. Spesielt kuriøst er det heller ikke da alle disse låtene, med unntak av Duncan fra Paul Simon (1972), er utgitt i liveversjoner tidligere. Ta det derfor som det det er; en hyggelig bonus, men ikke stress for å få tak i akkurat denne utgaven - stamsamleren gjør jobben sin godt uten.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Stars - Set Yourself On Fire

(Arts & Crafts / City Slang)

Endå eit Montreal-band med lettennelige tonar.

Flere:

Mats Eilertsen - Flux
Aphex Twin - drukqs