cover

Oaklandazulasylum

Why?

CD (2003) - Anticon / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
Eksperimentell / Indiepop / Lo-fi

Spor:
Ferriswheel
Cold Lunch
Ferriswheel (Wolf) - 2:24
Afterschool America
Our Neighbor's Daughter
A Little Titanic
Weak Moon
Early Whitney
Dream on Coptelyou
Woman Eye, "No"
Dirty Glass
Shirtless, Sheetless, and
Band Entropy
Seventeen
Ape in Cage With Wire Cutters

Referanser:
Odd Nosdam
cLOUDDEAD
Ween
King Missile
Danielson Famile
The Flaming Lips
Bongwater

Vis flere data

Se også:
Eskimo Snow - Why? (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Soveromsbeatpoesi

Hip hop møter snål folk. Gitarplukking røres sammen med sprukne beats. Søppel og gull blandes til ett.

Den jevne groove-leser har muligens fått med seg at undertegnede ikke akkurat lesser ned hip-hop spalten med omtaler. Men Oakland-selskapet Anticon har gitt meg tro på at hip-hop er mer enn stupide gangstas og at det faktisk kan være mulig å lytte til over lengre tid. Sentrale artister som Sage Francis og Sole leverte i tillegg til gode plater, minneverdige konserter i Oslo i år. Det skjer så mye spennende på Anticon at det er verd å følge ekstra godt med på hva som rører seg i dette nettverket. Francis og Sole er nevnt, og enda lengre på utsiden av den rene hip-hopen finner vi mer eksperimentelle og genreoverskridende artister som Dosh, Odd Nosdam og ikke minst why?

There are very few microwaves in the third world...

why? kan under tvil sorteres under hip-hop genren, men det han driver med er et stykke unna de som skryter og skyter på salgslistene. Det er mulig å se Cincinnati-geeken Jonathan Wolf som en mer elektronifisert og påvirket åndsbror av undergrunnspoeter som Beck og Lou Barlow. I stedet for gitarklimpring fant Wolf en 4-spors i farens synagoge, og han rapper like gjerne som å synge med sin skrudde nesestemme der det måtte passe. Tvilende til konformiteter og flirende til autoriteter passer han lett inn under Anticons store og merkverdige parasoll, for musikalske grenser er ikke så viktige i whys hode. Lo-fi, casiopop, Nintendo-lyder og syrefolk er andre begreper som kan kle Oaklandazulasylum. why? rapper og synger, mumler og laller, gitarrocker og tv-sampler om hverandre på debutalbumet. Det hele foregår med en eim av hjemmelagde leketøy, alternativ tobakk og generell galskap hengende lunt over platens 14 spor (snutter og låter, stort & smått). Whys spraglende uttrykk tar av og til vendinger mot tegneserieverden til Ween og Danielson Famile, han lirer av seg en del treffsikre vendinger og roter seg borti noe meningsløst dill han likevel stort sett klarer å komme seg tørrskodd ut av.

I just found out for sure, the girl I have a crush on is a lesbian...

Det er en naturlig leken dysfunksjonell intelligens over Why? og hans uttrykk. Dette er en person man bare må undre seg litt over, og dermed blir han også straks interessant. Selv om ikke alt funker til fulle her så har han med Oaklandazulasylum skapt en lekegrind jeg har lyst til å sitte i av og til. Det gjelder særlig når han ikke bare rører rundt, men også treffer øyeblikk der alt klaffer. Som Bad Entropy, platens lengste og beste, der hans kjølige, mørke rapping etterhvert flyter ut i tåka og smelter sammen til ambient drømmepop.

That ain't no God just a burning bush!

Oaklandazulasylum er vel ikke en plate for alle, men den som kan digge saubreking, skrudde synther og mørke soveroms-beats har mye å hente her.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


My Dying Bride - Songs of Darkness, Words of Light

(Peaceville)

Et album som er som et stort, deilig, blødende, åpent sår, en kjempediger, blank ny Mercedes og kjøttkakene til mor og mormor på en gang.

Flere:

J. Mascis - Several Shades Of Why
Helldorado - Director's Cut