Glowing

CD (2006) - NOR-CD

Genre:
Jazz

Stiler:
Vokaljazz / Fusion / Improvisasjon

Spor:
Communion Wine
Like the Light
Heart
Keep the Dark Away
Don't Go
The Drop
Wade in Liberty
Glowing
Pouting Skies
Not Hoping
Tie the Strings
What Wrong
Communion Wine

Referanser:
In the Country
Flora Purim

Vis flere data

Hør, hør

Koberts debut treffer midt på treet. De kjører trygt i havn, men groove gleder seg allerede til neste plate.

Av Ole Albrekt Nedrelid

22.03.2006

Jazzlinja ved musikkonservatoriet i Trondheim har i en årrekke fremstått som en institusjon i Norge hva angår musikere. Går man først inn døra til Olavskvartalet, kommer man gjerne ut igjen fire år etterpå med skyhøye ambisjoner om å forandre verden, samt evner som faktisk er i stand til å oppfylle dem. Kobert er et av disse bandene som har vært innomhus og som ettertrykkelig sier det de mener med selvstendig røst. Glowing er deres første plate.

Ingrid Lode synger, Daniel Formo spiller orgel og relaterte instrumenter, mens Erik Nylander er trommis. De er alle tre svært så aktive med hvert sitt, Kobert er bare ett av prosjektene man kan høre dem i. Nevner jeg i samme rekkefølge Trondheim Voices, Solid! og Ola Kvernberg Trio, er noen referanser på plass. Tekstmaterialet er med ett unntak hentet fra 1800-tallslyrikeren Emily Dickinson.

Det første som må sies om denne trioen, er at Ingrid Lode har en utrolig flott stemme. Det er mye man kan trene seg til å bli god til, men denne stemmen fremstår som en gave. Dermed har hun allerede kvalitetssikret plata. Mislykket kan det imidlertid aldri bli når man lager spennende låter og arrangerer dem ytterligere spenstig.

Lode står selv for mesteparten av komposisjonene, mens Formo er den som gjør mye av det utvidende arbeidet. Det er i grunn overraskende mange lyder her i forhold til hva man kan forvente fra en trio, for man får heller ikke følelsen av overdreven studioproduksjon. Formos mange tangentlyder gjør nemlig Koberts uttrykk spesielt og atypisk.

På et vis kan man altså høre på Kobert både som en trio med syngende frontfigur og som en orgeleffekttrio. Og det er vel dette som gjør at man får et så mangfoldig inntrykk av dem. Heart er et av høydepunktene på plata, og vandrer fra drivende jazzsangfraser til nærmest psykedeliske orgelmeditasjoner i utstyrskaoset. Dette kan ses på som to motsetninger, men sammenslåingen er særdeles vellykket.

Etter min oppfatning ligger kvaliteten i de låtene og partiene som er mer drastiske enn gjennomsnittet. I Tie the Strings har Lode loopet stemmen sin og laget en lydsløyfe som er rammen for låta, og i What Wrong korer hun seg selv med mange stemmer, samtidig som låta bygger på en særdeles frisk melodi. Den positive energien finner vi også i oppelåta Wade in Liberty, samt i Pouting Skies, som kanskje er det sterkeste kuttet på Glowing. Her er melodien herlig dramatisk og leder frem til et fantastisk refreng, dessuten gjester Espen Reinertsen bandet på bassklarinett, et finfint tillegg i besetningen og lydbildet.

Men på tross av alt dette er det noe her som virker litt usikkert. Samspillet er upåklagelig og de gjør stort sett en fin figur, men det kan virke som at helheten er litt diffus og udefinert. Det tok meg noen gjennomlyttinger før jeg innså at plata bærer preg av en langt roligere karakter enn først antatt. Spiller man intens musikk, er det vanlig å variere settlista med noen roligere låter – her er det på en måte omvendt. Jeg tror jeg rett og slett at de tøffe melodiene og det originale kompet lurte meg til å tro at bandet næret en slags aggressiv undertone, noe de til syvende og sist i grunnen ikke gjør. Arrangementene i de nevnte låtene er originale og melodiene er svært gode, men de blir ikke fulgt opp slik jeg skulle ønske. I stedet får man noen bedagelige minutter som ikke helt fyller tomrommet etter de tre-fire virkelig gode låtene, kontrasten blir rett og slett for stor.

Jeg synes Koberts debutplate er bra saker. De er unge og de er talentfulle, derfor tror jeg at videre utvikling vil føre til noe som kan overgå Glowing. Her er det mer i gjære, og vi gleder oss.