cover

Home for Orphans

Reigning Sound

CD (2005) - Sympathy for the Record Industry / Big Dipper

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Soulrock / Rock'n'Roll / Countryrock

Spor:
Find Me Now
If You Can't Give Me Everything
Funny Thing
Medication Blues #1
Carol
What Could I Do?
If Christmas Can't Bring You Home
Pretty Girl
Without You
Don't Send Me Flowers, I Ain't Dead Yet

Referanser:
Bruce Springsteen
Ryan Adams
Big Star
The Rolling Stones
The Band
The Byrds
Moneybrother

Vis flere data

Se også:
Time Bomb High School - Reigning Sound (2002)
Too Much Guitar! - Reigning Sound (2004)
Love and Curses - Reigning Sound (2009)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Et sjelfylt hjem for hjemløse låter

'Love's a funny thing, don't know it's real till it's caused you pain...'

"Love's a funny thing, you don't know it's real till it's caused you pain..."

Det er som om denne smertefulle erkjennelsen danner det tematiske grunnlaget for Home For Orphans. Greg Cartwright ruller her ut 10 låter med sorg i hjertet, desperasjon i følelseslivet og ensomhet i sikte. Det gjør han mer overbevisende enn de aller fleste, og virkemidlene er klassisk americana, Memphis-style: soul/r'n'b, rock'n'roll og country.

Hvis du, i likhet med undertegnede, falt for det saftige soundet på Time Bomb High School (2002) og synes at Too Much Guitar! (2004) ble, ja litt for mye gitar, så er Home For Orphans en velkommen retur til mer stillferdig leie. Selv om de fleste av låtene er alternative innspillinger/rester fra Too Much Guitar!, så er det ikke akkurat restekvalitet over det som leveres her. Reigning Sound har denne gangen latt garasjen stå nesten helt tom og gitarforsterkerne få en fortjent hvile. De har heller satt seg inn i en åpen bil og tatt en kjøretur langs brede veier under vid himmel. Det varme, sjelfylte Memphis-soundet er godt ivaretatt, med country og soul som de viktigste bestanddelene.

Mye av nøkkelen til Reigning Sounds vellykkethet ligger i Greg Cartwrights emosjonelle stemme, mannen har en moden og inderlig troverdighet som kan bære selv de tynneste melodier. Musikalsk er ikke Reigning Sound nyskapende eller særlig spennende. Det er da heller ikke all musikk som skal bryte nytt land. Dette bandet viser at det fremdeles er nok saft å presse ut av klassisk materiale, og særlig Alex Greenes orgel sørger for et sømløst og delikat lydbilde.

Home For Orphans skjuler noen av de finere øyeblikkene til Reigning Sound. På Find Me Now er det som om de har tatt Bruce Springsteen vekk fra østkystens industrielle asfaltjungel og Jackson Browne ut av vestkystens lune favn, og smeltet de to sammen under sørstatenes svette sol. Sjelden har vel Reigning Sound hatt en så akustisk basert og liketil fortellerstil som her, en tendens som holdes i store deler av Home For Orphans. If You Can't Give Me Everything er enda mer dempet og reflektert i uttrykket, en tilbakelent backporch-ballade, som polstres av Greenes alltid fete orgel-pålegg. Funny Thing er drapert med gråtende steel gitar og står som en av de mest hjerteskjærende vakre rockelåtene anno 2005 - akkurat som den var det i 2004. Medication Blues #1 er en svingom innom lokalet sent på lørdagskvelden, mens Carol kunne tilhørt Ryan Adams' mest intime øyeblikk. Sammen med What Could I Do? og If Christmas Can't You Bring You Home er de 7 første sporene alle fullmodne frukter som umiddelbart kan spises.

Derfor er det litt synd at Reigning Sound ikke klarer å holde kvaliteten helt inn. Pretty Girl er en sjarmerende, men litt tafatt 50-talls rocker (med tidstypisk "sha-la-la-la-lee"-koring). Without You er en cover av Gene Clarks Here Without You (fra The Byrds' Mr. Tambourine Man, 1965) som ikke gjør så mye av seg. Sistesporet er et liveopptak og nok en coverlåt: Don't Send Me Flowers, I Ain't Dead Yet er den beste tittelen, men den skitne og grumsete rockeren makter ikke å sette det punktum for platen som de første låtene legger opp til - og som denne platen hadde fortjent.

En litt daff utgivelse fra SFTRI gir et urimelig billig inntrykk (manglende informasjon, blant annet er ikke Gene Clark kreditert (!), barnslige illustrasjoner, tynt innleggshefte) og trekker ned på helheten. Skal man selge plater i dag så bør i hvert fall slike ting være skikkelig gjort. 10 låter med en spilletid på under halvtimen er heller ingen helaften, men styrken i de aller fleste av disse sporene er heldigvis av det slitesterke merket.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Pink Mountaintops - Outside Love

(Jagjaguwar)

Stephen Mc Bean drar sitt andreband inn i mektige omgjevnader, og tangerer kvaliteten til sitt førsteband.

Flere:

Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon
Stereolab - Sound-Dust