cover

Gi Faan

Pink Dirt

CD (2009)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk

Spor:
Kom igjen kjerring
Depressiv
Tøffe Tom
Hvem tror du at du er
Alle er vi horer
Fikser ikke livet
Er du lykkelig
Akseptert
Pell deg vekk
Gi faan
Gammal gris
Egoist

Referanser:
De Sjenerte
Hærverk
Backstreet Girls
Slips
Sham 69
999
The Sex Pistols

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Bedre sent enn...?

Skulle nok ha kommet ut for 30 år siden, denne her.

Ved å skape eller gjøre noe først så blir man alltid husket, nesten alltid i hvert fall. Selv om Trygve Mathiesen i sin egen norske punkbibel ("Tre Grep Om Sannheten") hevder at Børres Kork fra Hadeland ga ut den norske pønksingelen, så klarer jeg aldri i mitt eget hode å få det til at dette stemmer. Et band som spiller, tja, pubrock er ikke pønk i mine ører. Et eksempel er når jeg hører britiske Eddie & The Hot Rods som var litt småpopulære rundt 76/77 – det er ikke pønk. Det er ikke pønk.

Pønk var derimot Pink Dirt. Med singelen Hey Sir/Hooker ga de ut, ja helt riktig – Norges første pønksingel. Ja, også helt riktig, for 30 år siden, i 1979. Det gikk raskt for seg den gangen med innspillingene. Og låtene? Tja, jeg har vel egentlig aldri hatt bandet som noen større favoritt. Det var vel sånt at jeg hadde mer sans for de andre bandene som Kjøtt, Hærverk, Oslo Børs og Kaare og Partiet. Men et band som var først fortjener oppmerksomhet.

Atle Skift er den eneste av originalbesetningen som er igjen, og han kan vel også kalles Mr. Pink Dirt. Hva skal man så si om et band som først debuterer med sin første fullengder 30 år etter en liten syvtommer med to låter? Etter en rask runde med Gi Faan i spilleren så kan det virke som om Hr. Skift ikke har tatt noen større musikalske steg videre. For dette er lyden av norsk punk anno 1979 fordelt på 12 spor. Vel, utgaven 2009 låter langt bedre enn i 1979, men dessverre her er det mange mangler. Ikke minst i tekstene som er enkle, pubertale og småsinte.

Bandet er ikke så aller verst til å spille, og enkelte ganger låter det litt Backstreet Girls. Men Atle Skift på vokal har dessverre ikke noe større register. Han er intens, men det det burde absolutt ha blitt lagt mye mer vekt på vokaluttrykket og ikke minst på innspillingen her.

Gi Faan er forutsigbar, og det er altfor få låter som skaper glede hos meg. Jeg hadde nok hatt mer sansen hvis dette hadde vært materiale som kom ut og ble skrevet i 1979. På en scene med noen halvlitre innabords får det nok kanskje rockefoten også til å svinge, men på plate... nei.

Grunnet min kjære nostalgi for denne perioden så karrer jeg karakteren til en svak treer.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Magnolia Electric Co. - Trials & Errors

(Secretly Canadian)

Jason Molina bretter opp ermene og harver løs i opptråkket jord med ny glød.

Flere:

Anne Marie Almedal & Erik Honoré & Jan Bang & Nils Chr. Moe-Repstad - Going Nine Ways From Wednesday
The Gin & Tonic Youth - New Times