cover

Back In Black

AC/DC

CD (1980) - Epic / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Boogierock / Heavy metal

Spor:
Hells Bells
Shoot to Thrill
What You Do For Money Honey
Givin the Dog a Bone
Let Me Put My Love Into You
Back In Black
You Shook Me All Night Long
Have a Drink On Me
Shake a Leg
Rock and Roll Ain't Noise Pollution

Referanser:
The Rolling Stones
The Who
Status Quo
ZZ Top

Vis flere data

Se også:
High Voltage - AC/DC (1976)
Dirty Deeds Done Dirt Cheap - AC/DC (1976)
Let There Be Rock - AC/DC (1977)
Powerage - AC/DC (1978)
If You Want Blood, You've Got It - AC/DC (1978)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Svarte Faen

...og verden kneler foran helvetes bjeller, mens ei sirkelsag fra Newcastle er den nye pubertile profeten.

20. februar 1980 drakk Bon Scott seg i hjel. Denne type tragedier fører ofte til at band gir opp eller går i dvale. Ikke AC/DC. I løpet av noen måneder fant de ny vokalist, skrev musikk, øvde og spilte inn ny skive. Allerede i juli var Back In Black i butikkene. Ny mann på laget var Brian Johnson fra Geordie, et engelsk Slade-inspirert band med noen få singelsuksesser på første halvdel av 70-tallet.

Resultatet ble deres virkelige gjennombrudd. Førsteplass i England og fjerde i USA sier noe om at de tok steget opp blant de største rockebanda i verden. Robert John "Mutt" Langes arbeid som produsent gjorde nok sitt til at dette ble et suksessalbum. I løpet av høsten samme år hadde den solgt en million eksemplarer bare i USA (har nå visstnok passert 19 millioner). De ble til og med headlinere på Monsters of Rock på Castle Donnington i 1981, grunnet den enorme suksessen. You Shook Me All Night Long nådde topp førti på begge sider av Atlanteren, Back In Black gjorde det samme i Storbritannia, mens Rock and Roll Ain't Noise Pollution slo ny singelrekord med britisk 15. plass.

Brian Johnson høres litt mer ut som en sirkelsag enn Bon Scott, men kommer fra den samme gi-det-du-har-skolen som sin forgjenger. Det virka ikke som om fansen hadde problemer med å se en annen i front av favorittbandet. Vokalisten må være noe av det vanskeligste man kan bytte ut i et velkjent band. For AC/DC medførte det derimot at de ble konger av heavy rock. Uansett fortsatte Angus Young å være bandets virkelige frontfigur og maskot.

Selv om det ikke står eksplisitt noe sted, er skiva å regne som en hyllest og et farvel til Bon Scott. Man kan føle uhyggen bre seg under de tunge bjellene i Hells Bells. Plata var også et bevis på at bandet kom styrka ut av tragedien og sorgen. Ti låter med reint og godt øs, helt uten pauser eller fyllstoff.

Tekstene var fortsatt en kombinasjon av pubertilt overmot og grisehistorier:

She take you down easy
Going down to her knees
Going down to the devil
Down down to ninety degrees
Oh, She's blowing me crazy
'Till my ammunition is dry
Oh, She's using her head again
She's using her head
Oh, she's using her head again
(Givin the Dog a Bone)

Shoot to Thrill er en storm av fengende stadionrock. Givin the Dog a Bone er stødig rock'n'roll akkurat på riktig side av grensa til det banale. Tempoet roes i Let Me Put My Love Into You, uten at det rokkes ved stilen eller kraften. Back In Black har vel de fleste hørt til det kjedsommelige, men man vil likevel ikke være foruten. Den andre låta som fortsatt lever sitt eget liv på radio og TV verden over er You Shook Me All Night Long. Den er, av forståelige grunner, noe av det nærmeste bandet har kommet en skikkelig popslager.

Back In Black er kanskje i større grad en noen av de andre skivene en hitparade. Man får rett og slett lyst til å danse mange ganger i løpet av de ti låtene. Skiva er en kombinasjon av velprodusert rock og storslagen gledesspreding. Jeg har virkelig problemer med å sitte stille, for ikke å snakke om å være alvorlig. Dette er beviset på at god, gammeldags rock er identisk med god gammeldags moro.

Trenger du en introduksjon til Brian Johnson-æraen til AC/DC er det like greit å begynne på begynnelsen. Hells Bells, Back In Black, You Shook Me All Night Long og et par til holder seg like godt i dag som de gjorde sommeren 1980. Back In Black er nok et bevis på at brødrene Young på sitt beste klarte å skape magi ved hjelp av svært enkle virkemidler.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


ballboy - The Royal Theatre

(SL)

Bm: Mektig gitarpop fra Skottlands best bevarte hemmelighet. Trenger norsk distributør.

Flere:

Jaga Jazzist - One-Armed Bandit
Hunx and His Punx - Gay Singles