cover

Dødpop Vol. 2

Diverse artister

CD (2010) - Diger / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Skweee

Spor:
Beatbully - RnBully
Niño - Get On The Floor
Mother North - Scanners
Melkeveien vs Niño - Yo! (Slugabed Remix)
Sprutbass - Alley Oop Es
Coco Bryce - Ill Yuykb
Spartan Lover - Illusion Of Love
Slow Hand Motëm & Beatbully - Expecting Company
Beem - Manka
Joxaren - Järvsöfaks
Drums - Limbo
Marcus Price - Negro Cookies
Daniel Savio - Isla Mopho Bic
Rigas Den Andre - Adult Punishment
DU - Softness (Sprutbass Remix)

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Tilbake til barndommens støy

Fra organisk og lyttervennlig elektronika, til dypt enerverende nintendo-støy

Hva er egentlig skwee? Vel, selve navnet refererer til ordet "squeeze", og noe så trivielt som å presse mest mulig ut av kummerlige instrumenter. Sjangermessig er skwee en hybrid mellom hiphop og elektronika, med elementer av 8-bit synth, funk, soul og spede discorytmer.

Denne sjangeren har altså sitt utspring i Norden, og de siste årene har den norske labelen Dødpop etablert seg som en av de viktigste leverandørene av skwee. Selskapet har nå rundt tjue artister i stallen, og et titalls utgivelser bak seg. I fjor ble samleren Dødpop Vol. 1 sluppet, og oppfølgeren, Vol. 2 er nå altså klar for markedet.

Innledningsvis må jeg bare lette litt på trykket. Mye i skwee-sjangeren er mildt sagt dypt enerverende. Forsøket på å utføre andre arbeidsoppgaver (ja, jeg skriver musikkanmeldelser på jobb) mens jeg lyttet meg gjennom samlealbumet har tidvis voldt stor frustrasjon. Alle som husker den gode, gamle 8-bits Nintendoen, med den enkle, repetitive og primitive lyden, kan nok skrive under på dette.

På Vol. 2 finnes det flere tilfeller av slik skranglete nintendo-musikk. Låten Ill Yuykb av Coco Bryce er et grelt eksempel på en slik låt, som fremkaller de samme klamme, klaustrofobiske følelsene jeg fikk da jeg var syv år, og ikke greide å finne veien ut av et slott i Super Mario Bros. Den samme hodepinen blir også fremkalt av RnBully av norske Beatbully, og Melkeveien vs. Niños bidrag, Yo!.

Det finnes imidlertid en del gode, organiske og mer lyttervennlige låter på Vol. 2, som viser sjangerens brede musikalske nedslagsfelt. Get On The Floor av Niño er for eksempel et pent stykke r`n` b inspirert elektro, med klare paralleller til 80-tallets hiphop. Verdt å merke seg er også den nudisco-inspirerte låten Manka av svenske Fredrik Mjelle, som skjuler seg bak artistnavnet Beem.

Samlerens ubestridte høydepunkt er imidlertid Expecting Company av Slow Hand Motem og Beatbully. Her er det mye som minner om tidlig hiphop og no-wave fra New York, blandet med et spennende, minimalistisk og elektronisk lydbilde.
Dødpop Vol. 2 er en høyst variabel skive. Noen låter trekker veldig opp, mens andre er strake veien til mentalinstitusjon.

På sitt beste viser imidlertid samleren at sjangeren, tross et smalt og sparsommelig utgangspunkt, har et stort og spennende utviklingspotensial.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Loscil - Triple Point

(Kranky)

Elektroniske pulser, dype bassganger og nesten uhørbare subrytmer.

Flere:

The Thing - Garage
Robin Williamson - The Iron Stone