cover

Need For a Crossing - A New New Zealand Vol. 1

Diverse artister

CD (2007) - Table of the Elements / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Eksperimentell / Drone / Støyrock

Spor:
Skies Crimson Tears
Coast Road
Unknown Rembetika
Bold/Old
Stars
Mouth of Bloody Vengeance
Naima
Hymn for Agnes Martin
Drawn Out Fighting
Another Gate

Referanser:
Black Boned Angel
Swagger Jack
Claypipe
Kemialliset Ystävät
My Cat Is an Alien
The Once and Future Herds

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Landet langt borte

Strøken samleplate som dokumenterer noen av New Zealands fremste eksperimentalister for tiden.

Når Table of the Elements spanderer på seg en utgivelse, så skjer det nesten uten unntak på forbilledlig vis. Need for a Crossing - A New New Zealand er ikke noe unntak, her er det høy klasse over både utformingen og det meste av innholdet.

Med denne platen følger en 24-siders bok med smakfulle svart/hvite bilder fra øyas gamle dager, med fokus på øde veistrekninger som snor seg gjennom trøtte byer og rundt skogkledde åser og høye fjell. Det minner egentlig litt om Norge, og parallellene kan også overføres til musikken. Det er i "utkantland" som her hjemme, i Finland og nettopp New Zealand vi finner noe av de mest spennende bandene innen såkalt eksperimentell rock for tiden.

groove har behørig fulgt denne delen av musikkscenen på New Zealand, noen mener sikkert vi har vært en smule overivrige i vår dekning av øyas mer aparte utøvere. Men for lesere og lyttere som støtter vår glede over mye av det som kommer derfra, så er denne fine samleplaten en betimelig påminnelse på mange av de mer profilerte navnene fra nye New Zealand, og den kan tilby en god stund med både rare og flotte toner.

A New New Zealand gjør oss kjent med artister som vi allerede har skrevet mye om her på groove: Sentrale navn er Antony Milton, Peter Wright, Stefan Neville, Campbell Kneale, Leighton Craig og Greg Malcolm. Tilsammen danner de sentrum i New Zealands "nybølge", men uttrykksmessig spriker de i flere retninger. De utgjør ingen samlet front som står klar til å overta verden, og platen gir oss mer en god oversikt over det som rører seg, enn å by på de helt store overraskelsene og de vanvittige musikalske høydepunktene. Men samlet sett avdekkes en interessant scene.

Wellingtons Birchville Cat Motel (Campbell Kneale) er et nærmest etablert navn i disse kretser. Under denne tittelen har Kneale samarbeidet med blant andre Lee Ranaldo og (selvsagt) nesten-navnebror Neil Campbell (Vibracatherdral Orchestra). Han har også gjestet Norge ved flere anledninger, både som Birchville og som dronemetal-prosjektet Black Boned Angel. Overveldende Skies Crimson Tears fører oss inn i platen med militante gitarvegger som viser at Kneale også kan være både hard og kontant som Birchville Cat Motel, og låten står igjen her som platens virkelige killer.

Campbell Kneale driver plateetiketten Celebrate Psi Phenomenon, som gir ut mye av landets avantrock-artister - og også utenlandske ting. Labelen kjennes ved sine enhetlig utformede plateomslag, og har blant andre Kemialliset Ystävät, Seht og Greg Malcolm i katalogen.

Sistnevnte gitar-elegant er representert med to spor her, begge preget av sin særegne signatur bestående av droner, Fahey'sk gitarstil og perkussive elementer - alt fremført samtidig av den firearmede mannen. Greg Malcolm har også spilt flere ganger i Norge, og anbefales på det varmeste som liveartist.

Blowfly Saint er for meg et nytt bekjentskap. Musikalsk snakker vi her om lyd-draperinger og atonale gitarklanger i rusten, minimalistisk disharmoni. Bak navnet står Stefan Neville og Leighton Craig. Begge er dypt involvert i mange ulike prosjekter down under. Neville driver blant annet Pumice, som er representert med to spor. Disse skiller seg litt ut da de er en smule mer melodisk fundert enn det meste annet her. Bold/Old går i en slags blanding av singer/songwriter og hjemmestøy - litt Richard Youngs møter David Grubbs kanskje, mens Stars virker å være spilt inn en kjeller og fremført i en kirke; en dose katedralsk lofi-noise med andre ord. Den Sebadoh-beslektede stilen føres videre med GFrenzy, nok en ukjent person og han etterlater ikke noe særlig dypt inntrykk med sine tilmålte 1:37.

Det siste kvarteret flyter langsomt opp i de høye luftlag med Leighton Craig, Antony Milton og Peter Wrights langstrakte casio/gitardroner. For videre bekjentskap med d'herrer er det mulig å lese mer om alle disse her på groove. Milton står eksempelvis bak band som Claypipe og Swagger Jack, og ikke minst bestyrer han den kjekke etiketten PseudoArcana som vi også har skrevet spaltemeter om her på groove.

For det er vel i første rekke slik denne platen best kommer til sin hensikt: Å inspirere til dypere graving i New Zealands mange egenartede musifanter. Ikke alt er like velformulert, ei heller på denne samleren. Men som informativt prosjekt og den forbilledlige måten det er utført på gjør at jeg vil gi mine anbefalinger til denne.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Secret Chiefs 3 - Traditionalists – Le Mani Destre Recise Degli Ultimi Uomini

(Mimicry)

Lyden av fortvilelsens, tungetalens og galskapens demoniske skrik, toner av smerte, lidelse og blodtørst.

Flere:

Broadway Project - The Vessel
The Fall - Reformation Post TLC