Destination Unknown

Ron Sexsmith & Don Kerr

CD (2005) - V2 / Columbia / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Destination known

Det er ikke noe feil med disse sangene. Selvsagt er det ikke det.

Av Ingve Aalbu

15.09.2005 (opprinnelig fra pstereo.no)

"So here it is... a collection of misfit songs sung by a couple of misfits..."

Dette er egentlig ikke noe annet enn ei ny Ron Sexsmith-plate. Det er han som har skrevet sangene, og det er han som synger dem, riktig nok med litt hjelp. Da jeg intervjuet canadieren våren 2004, i forbindelse med utgivelsen av albumet "Retriever", fortalte han at han jobbet med et nytt prosjekt der han skulle synge duetter med Don Kerr, mangeårig trommeslager og cellist i bandet hans.

Plata han snakket om, har fått tittelen "Destination unknown". Men jeg kaller den "Destination known".

Ron og Don har laget musikk sammen siden de møttes tilbake i 1987. Sangene på dette albumet ble skrevet samtidig som låtene på "Retriever". Lenge visste ikke Sexsmith helt hva han skulle gjøre med dem, for de føltes annerledes. Men så fant han ut at sangen "Only me" hadde noe av The Everly Brothers over seg. "I guess the light bulb came on over my head", forteller han selv i heftet som følger med denne plata. Etter å ha kikket nærmere på låtene, oppdaget Ron Sexsmith at samtlige kunne ha godt av tostemte harmonier. Og da kom han til å tenke på sin "brother in song", Don Kerr.

"Destination unknown" er blitt ei varm plate, med mye mandolin, akustiske gitarer, orgel og svale strykere. Det er så fint, så fint. Det er ikke ei sky på himmelen. Ron Sexsmith synger søte sanger om kjærlighet, om den store sommeren og drømmen om Diana Sweets.

Det handler om regndråper og tårer i kaffien, om hjertene som banker og sjelene som slår seg sammen. Et par av sangene, og særlig "Chasing forever", høres ut som noe Brian Wilson kunne ha skrevet for Frank Sinatra ei gang på slutten av sekstitallet. Ron Sexsmith blir mer og mer en crooner. Han minner også mer enn noen gang om Paul McCartney, slik den gamle Beatles-bassisten burde ha framstått i dag.

Det er ikke noe feil med disse sangene. Selvsagt er det ikke det. De er bare ikke fullt så rørende og vakre som vi er vant med fra Ron Sexsmith. "Destination unknown" er ei trivelig plate. Men det er også typisk bakgrunnsmusikk.

Andresortering, tenker jeg vi sier.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

Groovissimo

Okkervil River - Down the River of Golden Dreams

Austins fineste følger opp en av fjorårets høydepunkt innen americana / folk-genren.

Flere: