cover

Offshore

Early Day Miners

CD (2006) - Secretly Canadian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Fram og tilbake, via gruvene og kysten

Som en DVD-spesialutgave av en film, kommer nå Early Day Miners spor Offshore i oppusset og utvidet versjon med mer ekstramateriale.

1: Repetitivt, standhaftig, hypnotisk, forvrengt, høstlig, dempet hovedtema, bombastiske trommer, rytmebasert, låst kraut-groove, instrumental.

Grunnet en kombinasjon av latskap, skrivesperre og påtatt stress i forbindelse med flytting, ble denne skribenten noe i overkant forsinket med disse ordene om Early Day Miners seneste album Offshore. Noen tilfeldige stikkord om hver av låtene, alle av svært sammenrasket natur, hadde blitt skriblet ned, uten noe mer helhetlig enn som så. Det kom da altså ikke fram at albumet Offshore egentlig er en re-evaluert og re-vurdert, likeså "re-recorded" og "re-visited" versjon av Let Us Garlands Bring-sporet Offshore. Heller ikke ble det nevnt at den her er utvidet og utbedret, samtidig utagerende og utbasunerende til førtifem minutters spilletid ut fra originalens åtte. Men aller viktigst, utelatt det også, var at akkurat dette var nøyaktig det denne skribenten hadde håpet på fra disse gruvearbeiderne i morgengryningen.

2: Nedtonet, distansert, reflekterende, sedativ, dempet skumring.

For nettopp Offshore, på sine åtte minutter i originalversjon, med vekselvis bombastiske høydepunkt og dvelende melankoli, har utmerket seg ikke bare som en personlig favoritt for undertegnede, men også en live-höjdare for fansen, ofte satt til å avslutte bandets live-sett på drønnende og stormende vis. Samtidig uttrykker Early Day Miners reflektert tilbakeholdenhet som får oss til å visualisere sentralamerikanske omgivelser, i overeksponerte og sepiatonede bilder av rustne skipsvrak i strandkanten, hengende kraftlinjer foran forlatte fabrikker og forfalne forstadshus med overgrodde hager. På sitt beste formidler Early Day Miners dette statiske og nedbrutte i sterk kontrast med brennende håp og flakkende drømmer, like fullt monotont og uforandret som triumferende og euforisk.

3: Håpefullt, storslagent, forløsende, rensende, oppbyggende, oppløftende, definitivt, affekterende, fokusert stormende.

Aller best demonstreres dette på sporet Sans Revival, hvor vokalist Daniel Burtons oppfordringer resonnerer i øregangene våre som målbevisste "self help"-appeller i form av storslagen indie rock: "Give up giving in", henstilles det, før vi videre med stadig økende intensitet i de skimrende gitarriffene, inviteres til "running hand in hand" mens vi "give into temptations" og "sever all relations", alt i et avslutningsvis euforisk klimaks – en like god inspirasjonskilde som alskens seminarer av diverse brannskadede svensker.

4: Sårt, desperat, skjelvende, melankolsk, lengtende, intimt, skjærende, stikkende, dystert.

Offshore gis også en politisk brodd gjennom fjerdesporets følelsesladede tekstlinjer levert av Black Mountain-medlem Amber Webber, som på bittersøt og resignerende måte tar oppgjør med amerikanske myndigheters behandling av krisen i kjølvannet av Katrina-orkanen. Offshore, den opprinnelige sangen altså, har visstnok alltid vært om New Orleans, og gir her i utvidet albumform, med små men ikke ubetydelige endringer i tekstlinjene, uttrykk for den stikkende smerten og altoverskyggende hjelpeløsheten man føler ved å se et tidligere hjem i totalt forfall.

Webber er heller ikke alene som gjestemedlem på Offshore; Burton har blant annet samlet ikke bare lokale Indiana-profiler som Dan Matz (Windsor for the Derby) og Darin Gray (Unwed Sailor), men også Tortoise's John McEntire som har fått ta plass bak spakene i studio. Et klokt valg, skulle man tro, men som et ankepunkt presenterer albumets lydbilde seg som tidvis grøtete, mest merkbart i instrumentale passasjer av albumets åpnings- og avslutnings-spor, hvor elementer tidvis drukner hverandre ut, og den ønskede gjennomslagskraften i de aller mest støyende partiene ikke helt er til stede. Men på den andre side kan dette oppfattes som et bevisst valg, for ytterligere å skape en dempet stemning av uforløst spenning, hvor McEntire egentlig ivaretar og fremhever bandets kvaliteter.

5: Tålmodig, målbevisst, forvarslende, hinter framover, oppløses, forringes, brytes ned, dvelende, svevende, monotont, oppstigende.

Kvaliteter som uansett var alvorlig mangelvare på bandets to seneste album - Jefferson at Rest (2003) og All Harm Ends Here (2005) - begge for kontant stiliserte og stramt regissert, og mest å regne som lite annet enn sedvanlig og sedativ trad-rock. Litt av disse trekkene er fortsatt å finne i Offshore, spesielt spor to blir noe for statisk og døyvende, men overalt ellers vekkes de nevnte og savnede kvalitetene til live, her via observerende tekstlinjer like introspektive som utforskende, med håpefull melankoli åpenbarende i stemningsskapende bakgrunnstemaer. Videre, i enda større grad separerende fra de to tidligere albumene, utspilles Offshores seks spor fortløpende og sammenhengende, fri for sjenerende pauser, og heller flytende, svevende fra ett tema til et annet. Følelsen av å være lydsporet til en fiktiv film om forfallelse, fortapelse og oppstandelse har alltid preget Early Day Miners musikk, men lukker vi øynene og ignorerer CD-spillerens sporteller tar vi oss i å fortape oss i bandets stemninger, uten faste holdepunkt, uten klare referanser om hvordan ett parti forløses av et annet, hvor linjene mellom utgangspunkt og destinasjon blir like nedslitte og tåkete som bildene musikken framkaller.

Men om Offshore representer et nytenkende og gjenskapende uttrykk for Early Day Miners, eller bare et mimrende tilbakesteg, avsløres nok ikke før bandets neste besøk ved våre kystlinjer. Inntil videre ønskes nye glimt av håp i en stadig forfallende verden som ensrettet inspirasjonskilde for Daniel Burton og hans medsammensvorne.

6: Aner konturene, tordnende perkusjon, gjentar åpningstemaet, konkluderende, kompletterende, forløsende, stormende, avgjørende, endelig, full stopp.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Motörhead - Inferno

(SPV)

De gamle er ikke bare eldst. De er også råest, mest grisete og aller tøffest.

Flere:

Robyn - Body Talk Pt. 1
Koop - Waltz for Koop