cover

Scenes from Magnolia Street

Peer & the Moondogs

CD-EP (2008)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Ørkenrock / Bluesrock / Folkrock

Spor:
Between the Road and Me
Scenes from Magnolia Street
Step Out (Orphan's Blues)
Working Man
Revolver
Under the Water

Referanser:
The Grateful Dead
Neil Young
The Beatles
Bob Dylan
Leonard Cohen

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


I was born out on a mountain, by the white covered north country peaks.

Fra den nord-norske undergrunnen kommer det en ung mann med mye på hjertet. Og han vandrer i bluesens og rockens fotspor.

Det var en mørk og våt dag, som så ofte her i Bergen, at jeg hørte debuten Scenes from Magnolia Street av Peer & The Moondogs for første gang. Jeg tvang meg ut etter å ha spandert hele dagen innendørs, men jeg ventet på bedre vær. Nådeløst lot værgudene være; så jeg fikk ta til takke med paraply og regnbukser. Jeg var, kort fortalt, i et elendig humør. Etter langvarig tvil slo jeg på Peer og hans kumpaner. Jeg var i tvil siden jeg hadde lest svært mye positiv omtale, rentav hype, i de lokale mediene i Vesterålen og på Sortland, der Peer og bandet kommer fra. Skulle virkelig attenåringen Peer Nic. Gundersen kunne leve opp til det ryktet anmelderne og journalistene nordpå hadde skapt?

Etter et par runder var jeg forvirra og ikke minst utrolig imponert. Jeg visste ikke helt hva jeg forventa, men det var i alle fall ikke det Peer & The Moondogs serverte meg. Jeg hadde kanskje forventet meg noe hippere, noe umodnere og ikke minst, noe mindre gjennomført. Mitt humør løftet seg adskillige hakk mens jeg var ute og gikk, på tross av det stadig hamrende regnet. I dag, noen måneder senere, er jeg fortsatt blåst av banen av det som presenteres på dette minialbummet. Med seks låter og en spilletid på en drøy halvtime er dette er noe av den fremste musikken fra den norske undergrunnen jeg har hørt på lenge, og derfor blir dette albumet mitt julegavetips til dere, groove-lesere.

Bandet til Peer har penset seg inn i på en musikalsk sti de færreste unge band i dag oppsøker. En sti der artister som Grateful Dead, Bob Dylan og Neil Young er ledestjerner. En søt og sjarmerende avstikker til det poplandskapet The Beatles perfeksjonerte, er det også blitt plass til. "Æ vil førtell historie", sa låtskriver og vokalist Peer Nic. Gundersen i programmet Musikk under Polarhimmelen på NRK for noen måneder tilbake, og på denne debuten er det akkurat det som gjøres. Gjennom tekstene forteller han historier fra livet i en liten Nord-Norsk småby som ung søkende mann. De er kledd i en gjennomført god engelskspråklig drakt, slik som her, i det første verset fra Step Out (Orphane's Blues):

Step outside in the sleet and the snow
Pick out a slice of the town, from the front row
Shuffle your cards, but keep in mind
There ain't nothing here for a man in the pipeline
So you step outside to steal away
But as the late night penetrates you
You find your patch when nobody's watching


Gundersens vokal er ganske lys. Sjelfull og levende den krever den ens fulle oppmerksomhet, noe som styrkes ytterligere ved at vokalen ligger ganske høyt i miksen. The Moondogs, som er Peers musikalske følge teller seks mann, og det er i det store ensemblespillet at likheten til Grateful Dead blir mest åpenbar. Ta for eksempel den episke ti-minutterslåta Revolver. Den begynner som en Neil Young-låt i et støvete rockelandskap før den etter to vers sklir ut i space og kollektiv improvisasjon med sirklende gitarer og enkelte cymbalslag. Etter hvert kommer en saksofon inn og tar tak. Bandet vokser og romler under ham før de returnerer voldsomt til de siste versene, for å siden improvisere videre ut i natta. Nesten urimelig ambisiøst, men det fungerer som bare rakkern. Gjennom dynamikk, samspilthet og engasjement klarer de å holde spenningen og konsentrasjonen oppe gjennom nærmere ti minutter; en prestasjon det står respekt av.

I den andre enden av skalaen finnes den akustiske og intime Working Man, en utrolig søt og sjarmerende låt, med Peer alene med kassegitaren. I mine ører ei låt med et stort singelpotensial, som jeg håper dukker opp på P3 om ikke alt for lenge. Beatles-aktig (tankene mine gikk til Blackbird første gangen jeg hørte den) og med et fransk-duftende strykerarrangement er den en nydelig pause fra det bluesy rockeuttrykket som preger resten av skiva.

De andre låtene på Scenes from Magnolia Street byr på litt forskjellig. Den åpnende Between the road and me og den avsluttende Under the Water hører til det samme landskapet og er preget av slentrende folkrock. Disse to sporene rammer inn plata på en fin måte. De to resterende låtene ligger i et langt mer bluesy landskap, og ledes an av Stian Ovesens fuzzy lead-gitar sammen med Peers sterke vokal.

Peer & The Moondogs debut er svært jevn og er, selv med sine ganske store stilmessige utsving, en gjennomført utgivelse, ikke minst takket være et samspilt og enhetlig sound, utmerket fanget i Hønsehuset i Bodø av Hallstein Sandvin. Peer Nic. Gundersen er i mine ører en svært talentfull låtsnekrer, og jeg er overbevist om at Norge kommer til å høre mye fra ham i årene som kommer.

Scenes from Magnolia Street er utgitt på egen hånd av bandet, og er derfor ikke tilgjengelig i vanlig distribusjon, bortsett fra på Platekompaniet i Tromsø, og i diverse butikker på Sortland. En kopi kan kjøpes ved å kotankte bandet direkte; enten på epost: peerandthemoondogs@yahoo.no, eller på telefon: 47256062.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sharon Van Etten - Tramp

(Jagjaguwar)

Med slike songar, med slik ei plate veks Sharon Van Etten fram og blir ei av dei beste stemmene vi har for tida.

Flere:

Beach House - Beach House
Portishead - Third