cover

# Zero with a Bullet

David Dondero

CD (2010) - Affairs of the Heart / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Folk / Singer/songwriter

Spor:
Jesus From 12 To 6
Caught The Song
Just A Baby In Your Momma's Eyes
# Zero With A Bullet
It's Peaceful Here
Carolina Moon
Wherever You Go
Don't Be Eyeballin' My Po'Boy, Boy
Job Boss
All These Fishies Swimmin' Through My Head

Referanser:
Conor Oberst
Bright Eyes
Daniel Johnston
Townes Van Zandt

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Middelmådig viserock

Dondero framstår som en god låtskriver uten evne til å engasjere.

"Got lost on the road / no records got sold / # zero with a bullet / think you already know it / I've been known to blow it"

Dette synger Dondero i tittelsporet. Som tidligere skriver 41-åringen seg selv inn i sangene, med en selvironi og munter sørgmodighet. Problemet er at han begynner å ligne litt for mye på seg selv, slik han framstår i sine sanger.

Dondero har holdt det gående siden han startet karrieren med bandet Sunbrain i 1993. I 2001 debuterte han med The Pity Party, og # Zero With A Bullet blir hans syvende studioalbum som soloartist. Liksom hans produktivitet, er hans turnévaner intet mindre enn imponerende, hvor han er blitt kjent for å spille på små salooner, kafeer, puber og for å ta nattesøvnen i bilen.

Om hverandre hersker amerikanske folkemusikkinspirasjoner og den klassiske rockens oppskift på hvordan en sang skal være bygget opp. Det er et fast trubaduruttrykk med elektriske gitarer som legges ovenpå det akustiske, slik Conor Oberst har gått i retning av. Bright Eyes-frontfiguren har framhevet Dondero som en viktig inspirasjonskilde, og Dondero har kommet over på Obersts eget selskap.

Sporadisk glimter Dondero til. Tittelsporet er en laidback folkrock-sang som er verdt å trekke fram. Andre halvdelen av plata er vel å merke sterkest, med Don't Be Eyeballin' My Po'Boy, Boy som et personlig høydepunkt. Sangen stikker seg ut med sin fengende beat godt hjulpet på vei av den slacke bassgangen som fører til det skranglete lydformatet. Den elektriske sologitaren gjør også sitt for å skape en blues/western feeling. Job Boss er med sitt banjoklimprende riff et annet høydepunkt. Med et mer psykedelisk preg avsluttes plata så slik den snarere burde begynt.

Helhetlig blir det en middelmådig affære. Vokalen og låtstrukturene framstår jevnt over standardiserte, i et klassisk rockeformat. De tidvis spissformulerte tekstene klarer ikke å bære Dondero fram, og plata drukner i et hav av bedre alternativer om man er ute etter viserock i den etter hvert overflødige indiegenren.

Det blir aldri direkte dårlig, men altfor ofte uinteressant.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - 20 Years of Dischord

(Dischord)

En obligatorisk samler fra DisChord. Denne triple boksen er en gjennomført, delikat og historisk dokumentasjon.

Flere:

Andrew Bird - Noble Beast
Brandy - Full Moon