Genre:
Rock
Stiler:
Indierock / Folk / Singer/songwriter
Spor:
Jesus From 12 To 6
Caught The Song
Just A Baby In Your Momma's Eyes
# Zero With A Bullet
It's Peaceful Here
Carolina Moon
Wherever You Go
Don't Be Eyeballin' My Po'Boy, Boy
Job Boss
All These Fishies Swimmin' Through My Head
Referanser:
Conor Oberst
Bright Eyes
Daniel Johnston
Townes Van Zandt
Middelmådig viserock
Dondero framstår som en god låtskriver uten evne til å engasjere.
Del på Facebook29.10.2010
"Got lost on the road / no records got sold / # zero with a bullet / think you already know it / I've been known to blow it"
Dette synger Dondero i tittelsporet. Som tidligere skriver 41-åringen seg selv inn i sangene, med en selvironi og munter sørgmodighet. Problemet er at han begynner å ligne litt for mye på seg selv, slik han framstår i sine sanger.
Dondero har holdt det gående siden han startet karrieren med bandet Sunbrain i 1993. I 2001 debuterte han med The Pity Party, og # Zero With A Bullet blir hans syvende studioalbum som soloartist. Liksom hans produktivitet, er hans turnévaner intet mindre enn imponerende, hvor han er blitt kjent for å spille på små salooner, kafeer, puber og for å ta nattesøvnen i bilen.
Om hverandre hersker amerikanske folkemusikkinspirasjoner og den klassiske rockens oppskift på hvordan en sang skal være bygget opp. Det er et fast trubaduruttrykk med elektriske gitarer som legges ovenpå det akustiske, slik Conor Oberst har gått i retning av. Bright Eyes-frontfiguren har framhevet Dondero som en viktig inspirasjonskilde, og Dondero har kommet over på Obersts eget selskap.
Sporadisk glimter Dondero til. Tittelsporet er en laidback folkrock-sang som er verdt å trekke fram. Andre halvdelen av plata er vel å merke sterkest, med Don't Be Eyeballin' My Po'Boy, Boy som et personlig høydepunkt. Sangen stikker seg ut med sin fengende beat godt hjulpet på vei av den slacke bassgangen som fører til det skranglete lydformatet. Den elektriske sologitaren gjør også sitt for å skape en blues/western feeling. Job Boss er med sitt banjoklimprende riff et annet høydepunkt. Med et mer psykedelisk preg avsluttes plata så slik den snarere burde begynt.
Helhetlig blir det en middelmådig affære. Vokalen og låtstrukturene framstår jevnt over standardiserte, i et klassisk rockeformat. De tidvis spissformulerte tekstene klarer ikke å bære Dondero fram, og plata drukner i et hav av bedre alternativer om man er ute etter viserock i den etter hvert overflødige indiegenren.
Det blir aldri direkte dårlig, men altfor ofte uinteressant.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp