cover

Extraordinary Machine

Fiona Apple

CD (2005) - Epic / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Poprock / Singer/songwriter

Spor:
Extraordinary machine
Get him back
O' sailor
Better version of me
Tymps (The sick in the head song)
Parting gift
Window
Oh well
Please please please
Red red red
Not about love
Waltz (Better than fine)

Vis flere data

Se også:
Tidal - Fiona Apple (1996)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Hvorfor, Epic? Hvorfor?

Dette gjør litt vondt å høre etter å ha smakt på den ekte varen.

"Eventyret om Fiona Apples tredje plate" så lenge ut som en oppfølger til det tidligere "Eventyret om Wilco og det teite plateselskapet Warner". Plata var ferdig for et par år siden. Epic nektet å gi den ut. "Ingen hits!" skrek mennene i dress, noe som selvfølgelig bare fikk internettnerdenes hjerter til å banke enda hardere.

Så, i vår en gang, befant plutselig plata seg på alle verdens fildelingsnettverk. Den første forvirringen ("Hva? Hvorfor vil de ikke gi ut dette? Det er jo ikke sært eller vanskelig i det hele tatt!") ble snart avløst av grenseløs beundring og harde angrep mot Epic. "Extraordinary machine" innfrir nemlig til de grader forhåpningene de første platene hadde skapt. Borte er alle drag av lovende-men-uferdig-ung-pianodame, og tilbake står vi igjen med en nesten kvalmende begavet låtskriver og popartist. Jon Brions bittersøte og overdådige sukkerspinnproduksjon står perfekt til Apples snirklete melodier og kjølig distanserte selvutlevering. Tidligere late sammenligninger med Tori Amos måtte nå vike plass for navnedropping av Joni Mitchell og de mer arrangementsmessige utfordrende platene hennes fra 70-tallet. Men Fiona Apple er noe for seg selv, ikke minst på grunn av stemmen, en varm, dyp og skjelvende variant jeg vanskelig skjønner kan unnlate å gjøre inntrykk på noen og enhver.

Neste kapittel i eventyret var litt mer overraskende. Epic kunne vanskelig stå i mot internetthypen "Extraordinary machine" genererte, og få ble overrasket da det ble offentliggjort at plata skulle slippes nå i oktober. Mer uventet var det at Jon Brions produksjon var forkastet. Ut med scope og technicolor, inn med Mike Elizondos popkompetanse. Plateselskapet hevder at dette var noe Fiona selv ville. Yeah right, liksom.

Elizondo har både strippet fra og lagt til. De fleste av Brions mer eksentriske orkestrale overstegsfinter er fjernet og erstattet med et assortert utvalg analoge syntheffekter og andre studiotriks. Mindre LSD-musikal og mer 60-talls sci-fi-lounge. Det høres ikke så verst ut, men hvorfor tukle med noe som var så perfekt til å begynne med?

Forskjellen mellom de to versjonene av plata kan best eksemplifiseres ved å ta en nærmere titt på sangen "Oh well".

What wasted unconditional love
On somebody
Who doesn't believe in the stuff


I den opprinnelige Jon Brion-versjonen er det akkurat som om Apple synger med tenner som gnisser mot hverandre av frustrasjon. Stemmen truer med å sprekke på akkurat den perfekte måten som får oss til å skjønne at det er Store Følelser på gang. Når hun så nærmest resignert hvisker "oh, well" slår det på en måte jeg ikke trodde popmusikk skulle være i stand til. Det er akkurat som det nøye kalkulerte kunstpop-fasaden smadres i tusen nydelige biter. Det er slike øyeblikk som hever gode plater til det mesterlige.

Oh, well.

Det er derfor megetsigende at vokalen på den nye versjonen er spilt inn på nytt. Borte er all spenning og motstand. Apple synger pent og pyntelig. Det gjør litt vondt å høre etter å ha smakt på den ekte varen. Hvorfor?

"Extraordinary machine" står i fare for å bli en plate der den trøblete prosessen blir husket foran selve musikken. Det er nesten så jeg mistenker Epic for å slippe den utvannete versjonen kun for å forsterke denne følelsen. Corporate-versjonen er aldri dårlig, til det er låtene for sterke, men for meg funker den bare som et ekko fra det virkelige mesterverket, som nå sannsynligvis aldri vil få en offisiell utgivelse. "Eventyret om Fiona Apples tredje plate" avsluttes med en besk smak i kjeften. Men tilbake sitter vi med et saftig stykke rockmytologi og et knippe sanger som kommer til å leve sitt liv i populærkulturens marger. Kanskje det likevel var den beste slutten vi kunne ønske oss?

Versjonen av "Extraordinary machine" du får kjøpt i butikken: (6/10)
Versjonen av "Extraordinary machine" du ikke får kjøpt i butikken: (9/10)

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo