cover

Nice

Rollins Band

CD (2001) - SPV / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardcore / Metal / Punk

Spor:
One Shot
Up For It
Gone Inside The Zero
Hello
What's The Matter Man
Your Number Is One
Stop Look And Listen
I Want So Much More
Hanging Around
Going Out Strange
We Walk Alone
Let That Devil Out

Referanser:
Black Flag

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Ujevn aggresjon

Henry Rollins - sinnarockens gudfar - har med en del gode ting i bagen.

Henry Rollins er nærmest en levende legende. En av mange grunner til dette er hans fortid som vokalist i et av Amerikas mest innflytelsesrike punkband, Black Flag. Han fyller i dag roller som punkikon, skuespiller, spoken word-artist og forfatter, blant annet. Hovedbeskjeftigelsen er likevel som bandleder og vokalist i Rollins Band. Bandet er så å si et soloprosjekt, da Henry er eneste medlem som har vært med hele veien og stått fremst i fokus hele tiden.

Nice viser en artist som ikke har mistet vitaliteten selv om 40-årsdagen nå er passert. Sinna og frisk punkrock av tidvis høy kvalitet. Noen få ganger gir gitarene meg rene metalassosiasjoner, uten at dette er noen svakhet. På sitt beste rocker dette skikkelig, ellers varierer Nice fra det litt uheldige til det middels interessante. Engasjerende er det i alle fall. Denne setter man ikke på som bakgrunnsmusikk når man skal lese en bok eller ha litt kosemusikk.

Låter som One Shot og What's The Matter Man sitter som bare f... Rett fram punkrock uten for mye tull og tøys, det får Rollins Band til. Når de derimot prøver å være funky i Up For It er det ikke like vellykket. I tillegg inneholder Nice en del helt greie låter som mangler det lille ekstra for å røske tak i rockefoten. Noen av de litt seige låtene havner i denne kategorien. De glir liksom bare forbi uten å gjøre noe varig inntrykk. Avslutninga Let That Devil Out er en artig bluespunklåt og et greit punktum for en litt ujevn plate.

At Henry Rollins har en ganske begrenset stemme er ingen hemmelighet. Likevel er den jo særegen og dermed lett gjenkjennelig. Kombinert med kritiske tekster gir dette litt punkpredikant-følelse. Dette står godt til de mer aggressive låtene. Når Rollins Band roer ned blir den derimot litt kjedelig å høre på. Det er kanskje derfor de har hentet inn kordamer på Up For It og I Want So Much More. Noen vil si at dette gir plata variasjon og en funky touch. For meg er det kun smakløst og malplassert.

Nice faller sikkert i smak hos gamle fans. Dette er verdt å sjekke også for andre som har sans for sinnarock, selv om jeg ikke synes alt holder like høy standard. Denne skiva kommer jeg nok til å plukke fram nå og da, men stort sett for å spille et utvalg låter.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Low Frequency in Stereo - Futuro

(Rune Grammofon)

Med sitt fjerde album treffer The Low Frequency in Stereo blink, og slår til med en psykedelisk tur i kraut-land.

Flere:

Simon Joyner - Skeleton Blues
Grey de Lisle - The Graceful Ghost