cover

Live Acoustic Tour 2006

Maria McKee

CD (2006) - Viewfinder / Cooking Vinyl / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Folkrock / Voksenrock

Spor:
This World Is Not My Home
Peddlin' Dreams
High Dive
Orange Skies
Breathe
In the Long Run
Don't Toss Us Away
Belfry
A Good Heart
Sullen Soul
Blessed Salvation
Has He Got a Friend For Me
Backstreets

Referanser:
Emmylou Harris
Lucinda Williams
Lone Justice

Vis flere data

Se også:
Live In Hamburg - Maria McKee (2004)
Peddlin' Dreams - Maria McKee (2005)
High Dive - Maria McKee (2003)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Kos med McKee

Den store stemmen fra Lone Justice er tilbake med nok en liveplate - denne gang akustisk og i kjempeform.

I vinter hadde jeg gleden av å overvære en helakustisk konsert med smått legendariske Maria McKee på et fullsatt John Dee. Med seg hadde hun en venninne/korist som var forkjøla og derfor ikke kunne synge, og én – 1 – gitar, som for sikkerhets skyld ikke virket mesteparten av kvelden. Jeg fryktet da at omstendighetene kunne få den lille divaen med den store stemmen til å tilte fullstendig, uberegnelig som hun har ord på seg for å være. Men det hele løste seg ved at McKee spilte piano mesteparten av kvelden, og konserten ble en intim hyggestund for hengivne fans.

Nå har denne akustiske turneen blitt foreviget på CD, og bra er det. For mer naken enn dette får du sannsynligvis aldri høre McKee. Og selv om den magiske stemmen nok har hørtes bedre ut før, er McKee like fullt en av vår tids beste rocke-sangerinner, etter min mening. Hun gjør "hits" som Shelter, Breathe og Does He Have a Friend For Me og gir smakebiter fra Life Is Sweet og den nye Peddlin' Dreams. I tillegg får vi A Good Heart (noen som husker Feargal Sharkey?), som faktisk ble skrevet av McKee og en bra versjon av Springsteens Backstreets. På denne konserten, som er tatt opp i hjembyen LA, virker heldigvis både stemmen til korist Susan Otten og kassegitaren. Otten gjør for øvrig en glitrende innsats, der hun utfyller og kompletterer McKees stemme på en utmerket måte.

Låtene sitter stort sett som et skudd. Høydepunkter er vakre Peddlin' Dreams med nydelig flerstemt sang, Breathe, som rett og slett har en av de inderligste kjærlighetstekstene jeg har hørt, country-aktige Don't Toss Us Away og A Good Heart, som viser seg å være en perle i McKees hender. Best av alle er imidlertid en utrolig sår versjon av Richard Thompsons Has He Got a Friend For Me og Backstreets. Sistnevnte er jo en mektig låt fra før, men McKee gjør ikke skam på den, der hun nærmest visker versene for så å sveve der oppe med vinden på refrengene.

McKee høres opplagt og fornøyd ut gjennom hele konserten. Hun småpludrer med publikum på sin snurrige måte og ler av sin egen utilstrekkelighet på gitar. Men det er stemmen og sangene som er i fokus her. Med et så sparsommelig komp er fallhøyden stor hvis stemme og låter ikke holder mål, men McKee snur hele settingen til sin fordel og leverer nydelige tolkninger av egne og andres materiale. Til tider er det så stille at man kan høre den berømte knappenåla falle, og når da McKee tar sats og går opp på sitt høyeste stemmeregister, ja da er det til tider magisk.

Acoustic Tour 2006 anbefales selv om det finnes enkelte skjønnhetsfeil, og McKee stadig står i fare for å overdrive med den enorme kraften hun har i stemmen. Stort sett lander hun på den rette siden, og det blir en stemningsfull og tidvis rørende konsert, der hun inspireres til nye høyder av et knippe særdeles ivrige og høylytte fans. Denne utgivelsen gir et godt bilde av en artist med en sjeldent sterk stemme og et knippe låter som fortjener oppmerksomhet.

McKee er definitivt mer enn den kjipe Show Me Heaven, og Acoustic Tour 2006 vil glede både fans og dem som fortsatt ikke har hatt gleden av å stifte bekjentskap med den lille divaen. Men You Got to Sin to Get Saved er fortsatt mesterverket i hennes katalog.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

()

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Flere:

Jason Molina - Let Me Go, Let Me Go, Let Me Go
Robyn - Body Talk Pt. 1