cover

Zen

DJ Krush

CD (2001) - Columbia / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Rap / Hip-Hop / Lounge

Spor:
Song 1
Zen Approach
Danger Of Love
Sonic Traveler
Duck Chase
Vision Of Art
Day's End
With Grace
Candle Chant (A Tribute)
Endless Railway
Whut'z Da Solution
(Paradise Bird Theory)

Referanser:
DJ Shadow
Howie B

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Krush Groove.

Relasjonsbygging over en lav sko gjør DJ Krush til en triumferende japaner med meditasjon og selvfordypelse som tema.

Japansk hip hop. Smak på det. Jeg ser for meg hip hop-varianter av de outrerte rockabilly-typene som samles i Harajuku-parken i Tokyo hver søndag og danser stilfascistisk til Elvis og overdoser på brylkrem. Det inntrykket man har av japanere på netthinnen etter flere år med oppkonstruerte bilder av japanere som stivbeinte control-freaks som massemedia pusher mot oss, rimer dårlig med det intrykket man får ved å høre på utgivelsene fra den japanske invasjonen de siste 10-årene. Cornelius, Pizzicato Five og andre "shibuya-kei"-artister, kombinert med en ekstrem filmproduksjon og en særegen tegneserie- og animasjonskultur, gir et fullstendig annet bilde av dagens Japan enn det stereotypiske bildet av japanere med Nikon-kamera rundt halsen og neste generasjons mobiler på innerlommen. DJ Krush representerer den nye generasjonen japanere. Med et sterkt vestlig fokus skaper han sin versjon av off-piste hip-hop tydelig preget av å tilbringe hverdagen i et Tokyo som ikke ligner noe annet sted på vår klode. Det må sette spor.

Zen starter med den selvforklarende Song 1 i et meget bedagelig tempo. Fløyte og xylofon svinser mellom rolige rytmer og synthlinjer, og legger lista for et overraskende rolig album til DJ Krush å være. På Zen står Krush frem som en glimrende produsent og låtsnekker, og bidrar i mindre grad på platespillerne som har gitt mannen rykte som en av de mest nyskapende DJene i omløp. Denne gangen lar han samarbeidspartnerne stå i spotlighten, mens Krush står bak og trekker i trådene. Dette er særlig tydelig på sporene med vokal assistanse fra Black Thought, Zap Mama og N'Dea Davenport. Innledningsvis er det Tariq "Black Thought" Trotter fra The Roots som kommer med det sterkeste bidraget på den hypnotiserende Zen Approach. Presis og behersket rap over rytmesporet bidrar til å holde tempoet nede på de innledende sporene. Zap Mama dukker opp på Danger Of Love, som legger seg meget tett opp til Massive Attacks karakteristiske uttrykk. Vokalen minner sterkt om Nicolette på Bristol-kollektivets Sly fra Protection, uten å formidle den selvfølgelige autoriteten som Massive besitter.

Tempoet skrus noen hakk opp med den perkusjonstunge Sonic Traveler. Det er Tunde Ayanyemi som står for rytmen ved hjelp av forskjellige afrikanske trommetyper. Krush sper på med samplede blåsere og andre effekter for å sette sitt stempel på produksjonen. Det er nettopp disse elementene av annerledeshet som gjør en Krush-utgivelse til noe mer enn rapperes tomprat og produsenters studioskruing. Mitt poeng understrekes på ypperlig vis av Duck Chase, hvor phonosycographDISK aka DJ Disk fra Invisibl Skratch Piklz gjør sin greie med platespillerne. Dette sporet vil helt sikkert glede lytterne som plukket opp Krush' album Strictly Turntabilised og savner innfallene fra den tid. Company Flow gjør sin greie på Vision Of Art med Krushs tunge rytmer i ryggen. Sammen uttrykker Krush og Company Flow en skremmende og mørk atmosfære og leverer det mest aggressive sporet på en utgivelse i full likevekt.

Krush avslører seg som ringrev i DJ-boksen og syr albumet sammen som en nærmest perfekt DJ-miks. Company Flows rap er rett fra gata, mens Kazufumi Kodamas trompet på Day's End er et sendebud fra himmelen. Like himmelsk er N'Dea Davenport på den sjelfulle With Grace hvor det handler om å avslutte et forhold med æren i behold. Davenport leverer budskapet med dødelig presisjon, og produksjonen til Krush dytter vokalen frem over rytmen. På Candle Chant (A Tribute) leverer BOSS THE MC budskapet på uforståelig japansk, likevel er man aldri i tvil om at budskapet kommer rett fra hjertet. Det sparsommelige lydbildet understreker alvoret som tittelen hinter om. Rytmen er tilbake på Endless Railway hvor Ahmir "?uestlove" Thompson, også fra The Roots, bidrar på trommer. Det er dystert og tungt, men da det ser som mørkest ut dukker Kukoo Da Baga Bonez med sine lekne populærkultur-referanser og sprer god vestkystfølelse på Whut'z Da Solution.

Krush balanserer på slakk line med Zen. Akkurat da du tror han mister balansen og drukner i seig trip-hop, redder han seg inn med skeiv hip-hop og platespillerferdigheter som får selv den mest garvede musikksynser til å våkne. Krush holder seg på beina gjennom hele skiva og det er ikke før på den avsluttende låta (Paradise Bird Theory) at han snubler og trøkker trynet godt ned i sagmuggen. Heldigvis har han overbevist stort på de 11 foregående sporene, slik at Krush er velkommen til karaokefri sone når han måtte ønske det.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Okkervil River - Down the River of Golden Dreams

(Jagjaguwar)

Austins fineste følger opp en av fjorårets høydepunkt innen americana / folk-genren.

Flere:

Robin Williamson - The Iron Stone
The Elected - Sun Sun Sun