cover

Melodica

Frost

CD (2002) - Universal / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Elektronika / Drum'n'bass / Club

Spor:
Pharmacy
Running Boy
Alphabet
Half-Whole
Amygdala
Duo
Klong
Damian
Sink
Magika

Referanser:
Anneli Drecker
Baxter
Mental Overdrive

Vis flere data

Se også:
Love! Revolution! - Frost (2007)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Underkjølt...

Album nummer to er ikke like lett å omfavne som debuten, men gi det tid til å tine...

...men ikke uten følelser, slik jeg trodde etter å ha overvært releasekonserten på Blå 20. september. Frosts andre, og i min katalog svært etterlengtede, langspiller tar deg ikke på den samme sjarmen som debuten Bedsit Theories for fire år siden. Den tar deg på den tålmodigheten du eventuelt måtte ha i forhold til å sitte innkapslet i is mens du venter på at omgivelsene skal tine fram mot vinteren. Optimisme er med andre ord å anbefale.

I skrivende stund er jeg faktisk fremdeles litt usikker på om Melodica kommer til å tine hele følelsesregisteret - det er fremdeles litt snøflekkete her og der... men det kommer seg. Og... jeg er optimist. I nær en uke har den dog fått plage nattesøvnen min. Melodica har nesten vært en slags gåte, en gåte man ikke får svar på før man eventuelt finner det selv. Såpass mye krever den, og det er faktisk ikke så rent lite. Svært få av sporene gir seg selv umiddelbart, men så sent som i natt fant jeg i hvert fall en vinkling som gjorde verket begripelig, hvorpå jeg sovna momentant.

Jeg ble nemlig liggende og bla i coveret, kikke gjennom tekstene. Etter hvert fikk jeg en dragning mot førstesporet Pharmacy. Noe sa meg at nøkkelen ligger allerede der. Låta fikk gå en fem-seks ganger før jeg plutselig hørte det: Frost har polarisert lydbildet fra den første skiva. På Bedsit Theories ga vokalen og kompet en sval helhet som dro i samme retning, arbeidet parallelt og i symbiose. Her på Melodica er kompet, arrangementene trukket enda lenger mot det nøgne, det minimalistiske og kolde. Vokalen, eller rettere sagt; tekstene, stråler på sin side en mer intens intimitet og en menneskelig instinktiv dragning mot varme. Frost arbeider paradoksalt.

Med dette under hatten ble det straks lettere å angripe skiva med ord, plukke referanser og argumentere for seg selv. Men å gi seg bort i noen andres uttrykk, det gjør Frost aldri. Man kan for eksempel høre konturene av Anneli Dreckers praktstemme i låter som Half-Whole og Duo, men hun blir ikke leken. Snarere fokusert, disiplinert og insisterende på at det hun gir får holde, resten beholder hun selv. Man kan høre høst-stemningene fra Baxters tromme- og basstunge lydbilder fra 1998 i Pharmacy og Damian. Men i motsetning til Nina Ramsby er hun ikke lakonisk, hun distanserer seg ikke fra sine egne tekster - tekster som for øvrig ikke akkurat imponerer gåsehud på meg i seg selv, men som likevel fungerer, nettopp fordi Frost høres ut til å tro inderlig på dem selv. Tydeligst blir det i den hyperromantiske Amygdala der vokalene i omkvedet "And I would have died for you" trekkes lenger enn hva "sømmelig" er uten å tape styrke.

Amygdala fikk meg forresten til å tenke mitt om samarbeidet Per Martinsen/Frost da låta ble sluppet som promo-single i vår. (Arrangementsmessig ter den seg vel helt likt, men album-versjonen er gudskjelov spritet opp betydelig i nivå og miks.) Allerede da kunne man registrere at lydbildet rundt Frost var trukket mot et enda kjøligere landskap enn tidligere, gjennom en tyngre vekt på kald, tidvis knallhard electronica. I en Per Martinsen-sammenheng, være det Mental Overdrive eller Illumination, kan jeg forstå det. Men i sammenheng med Frost, slik jeg kjente henne fra debuten, dynamisk produsert av forsamlingen rundt Drum Island, ble det en nesten for sterk kontrast. Slik føler jeg det til dels fremdeles også, det funker faktisk ikke overalt. Duo er en sjarmløs, livløs affære der kompet tikker i vei uten noen gang å legge opp til noen utfoldelse. Aller skralest går det dog når duoen henter inn trompeten til Nils Petter Molvær for å klanglegge instrumentalen Klong - her tipper det hele merkelig nok over mot flat elektronisk muzak med ECM-ambisjoner.

Mitt problem, og jeg understreker; mitt, er at Frost/Martinsen lykkes med nøyaktig det samme konseptet som de mislykkes. Og så langt antallet låter som lykkes langt overstiger de som ikke gjør det, skal man egentlig bare holde kjeft og ta i mot. Javel! Fett nok for meg. Sink: Takk, deilig elektronisk pop. Past: Takk, lekre, spenningsbyggende sirkelbevegelser. Magika: Hjertelig takk - vakker, avsluttende stemningskatedral! Pharmacy: Ojojoj, tøff balansegang mellom tett mørke og pressende intim minimalisme. Den største takken sender jeg dog for den vidunderlig hypnotiske Running Boy, der Svein Berge og Torbjørn Brundtland fra Röyksopp bidrar til å produsere skivas absolutt hardeste klanger i lydbildet.

Melodica er et album man må akseptere (evt. ikke akseptere) spor for spor, hvilket som nevnt gir de med tålmodighet og optimisme et forsprang. Først da kan man ende opp med en helhet å omfavne. For min del omfavner jeg ikke dette albumet like hjertelig som debuten, til det mangler det til sammenlikning for mange nyanser, slik som lek, mangfold og en overraskende friskhet. På en annen side gjør det meg spent på veien videre. Jeg tror nemlig neppe at dette er en kulminasjon av Frosts artistiske spennvidde; til det virker den for fokusert på ett konsept, og som hun har vist tidligere har hun flere sider å spille på.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Haust - Powers Of Horror

(Fysisk Format)

Jeg vet ikke hvem som stjal kosebamsene til denne gjengen da de var små, men frustrasjonen det ledet til gjør at de fortjener medaljer.

Flere:

Timbuktu - Alla Vill Till Himmelen Men Ingen Vill Dø
The Boy Least Likely To - The Law of the Playground