Read & Burn

Wire

CD-EP (2002) - Pink Flag / Cargo / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-punk

Spor:
In the Art of Stopping
I Don't Understand
Comet
Germ Ship
1st Fast
The Agfers of Kodack

Referanser:
Pere Ubu
Joy Division
The Fall
Jesus and Mary Chain

Vis flere data

Se også:
Red Barked Tree - Wire (2011)

Fase 3

Wire er tilbake, og for en gangs skyld kan man med et positivt fortegn tro at tiden har stått stille.

Av Bjørn Hammershaug

Del på facebook05.08.2002

Et av post-punkens mest skoledannende band var britiske Wire. Deres Pink Flag landet som en klasebombe inn i punkens relativt enkle verden i 1977, og de etterfølgende albumene Chairs Missing (1978) og 154 (1979) står fortsatt høyt oppe blant den tidens store øyeblikk. Så ble det stille i mange år, inntil Wire pt.2 dukket opp på 80-tallet. Etter The First Letter (1991), da under trio-navnet Wir, ble det på ny stille. Men se om ikke kjempene atter beveger på seg på ny.

Det er som tiden nesten har stått stille når Wire anno 2002 driver i gang på Read & Burn. Det er en 6-spors EP som tar opp i seg den samme kontante aggressiviteten som de hadde på slutten av 70-tallet, samtidig som de låter forbausende friske og opplagte. Wire ble inspirert til å forsøke seg på en ny etter en meget vellykket USA-turne i 2000, og resultatet viser at det ikke var en dum tanke.

De sytten minuttene raser raskt unna, og bærer tegn på at Wire i enda større grad enn tidligere vektlegger intensitet, hurtighet og volum. Det betyr ikke at deres arty sider er helt forsvunnet, men mer at de er litt bedre gjemt. Som Neu! med gitarspillet til Television, et ustoppelig trommebeat og med Colin Newmans lett gjenkjennelige vokal er In the Art of Stopping en uimotståelig åpning. I Don't Understand er mer støyende og metallisk, og ikke fullt så vellykket. De kommer sylskarpt tilbake på Comet, Germ Ship og 1st Fast, hvor de støyende gitarkaskadene til The Jesus & Mary Chain forenes med den voldsomme intensiteten til Ministry, og det er kanskje mulig å tenke seg denne fusjonen som et brukbart bilde på hvordan Wire høres ut i dag.

Det er bare å legge seg flat for de originale helter, og det blir spennende å følge utviklingen frem mot et helt album. Velkommen tilbake!