Genre:
Rock
Stiler:
Glam / Poppunk / New Wave
Spor:
Powerstation
Thrashpop
Pling-Plong
Long Lust
Referanser:
Blondie
Se også:
Neon Kommando - Surferosa (2002)
Long Lust/Let's Go to Bed - Surferosa & Parker (2002)
Shanghai My Heart - Surferosa (2004)
Shanghai My Heart - Surferosa (2004)
The Beat on the Street - Surferosa (2008)
![]()
Vellykket tilbakeskuende rock.
Rosa retro-fetisjister med energisk og lovende debut-EP.
Del på Facebook21.03.2002
Surferosa har utspring fra studentmiljøet i Bø i Telemark, og debuterer som plateartister med To Russia With Love EP. De har allerede markert seg kraftig som liveband ved blant annet å være en av Zoom-vinnerne i 2001, det bringer dem ut på en ekstensiv turné i det ganske land, samt en tur til England.
Åttitalls-estetikken skulle bli den første nye trenden i det nye milleniet, ble vi fortalt på slutten av forrige tiår. Surferosa tok trendanalytikerne på alvor, lånte 80-tallsfargen rosa, og spesialiserte seg, både imagemessig og musikalsk, på en slags glam-trash-punk-estetikk. De tar seg den frihet å definere seg selv sjangermessig som et trash-pop band, en relativt innsiktsfull og beskrivende betegnelse som de også har dedikert en egen låt til.
Surferosa låner uhemmet inspirasjon fra en mengde åttitallsfenomener. Vokalist Mariann framstår som et Debbie Harry-ikon, og bandet har mye til felles med Blondies kitschy-glampunk-pop/rock fra slutten av 70-tallet. Første låt har samme navn som Duran Duran-avleggeren Power Station, og sist men ikke minst har de lånt bandnavnet fra Pixies-klassikeren fra 1988. Musikalsk har Surferosa noe til felles med alle disse prosjektene, uten at de blir kopister.
De viser i løpet av de fire sporene at de kan lage glitrende låter, og de går ingen snarveier i forhold til sin åttitallsfetisj. Det spruter av energi og dynamikk, og til tross for bandets korte levetid hviler det også kvalitet over de fire låtene. Kreative detaljer, som baklengs maskering på Thrashpop, er heller ikke mangelvare. Inntrykket som dominerer, spesielt etter også ha sett dem live, er den sjarmerende framtoningen til vokalist Mariann. Hun har en glitrende stemme med et stort register, og tar også til de grader kommandoen på scenen.
Surferosa med Mariann i spissen guider oss tilbake til 80-tallet, slik de ser det. De framstår uansett som et helhetlig, kompromissløst og uredd band som det blir spennede å følge i fremtiden.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp


Har ikke hørt EPen, men den nye sangen Lucky Lipstick er kul. Andreas er også en snill og grei gutt. Håper dere spiller i Stavanger igjen snart, da skal jeg komme og høre på..
Jeg er forelska i Mariann. Hun som synger ja. I Surferosa. Ingen får meg til å føle som henne når hun synger. Etter hvert har jeg forstått at damen er en aldri så liten gudinne. Det er ikke galt. Bandet som helhet kunne gjerne vært litt bedre i mine ører, men. Jeg er forelska i Mariann likevel. Og Mariann vet det ikke engang.
Det er nok ikke bare Roggen som er forelska i Mariann.
En person ved navn Håkon Moslet tror jeg også er ganske keen på jenta. Det ser i hverfall sånn ut når han er på konsert med de.
Hi there!
Does anybody know how and where I can buy CDs by Surferosa? As I am from Germany, possibly anywhere on the net? Thanx...
De her må seriøst få ny koreograf og stylist.. og kanskje låtskriver også....
You can buy it here: http://www.cdon.com/main.phtml?navroot=906