Silent Alarm

Bloc Party

CD (2005) - Wichita / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Men postpunken var ikke død

Akkurat når du trodde du hadde fått nok av resirkulert postpunk, så kommer Bloc Party rekende på en fjøl, og rister litt i deg.

Av Helge Årsheim

Del på Facebook13.02.2005

Londonbaserte Bloc Party er et ubeskrevet blad for de fleste her hjemme. Etter to år som har de likevel fått en viss oppmerksomhet også her på berget, blant annet har Radio Nova spilt singelen Helicopter en periode. I hjemlandet er bandet på vei mot stardom, og har spilt oppvarming for artister som Graham Coxon og Kings of Leon. Etter tre EPer er omsider tiden inne for en fullblods plate.

Bloc Party spiller en utpreget postpunk, og sammenlignes av mange med klassiske band innen sjangeren som Gang of Four og Wire, uten at de lider under det. Også Interpol er trukket inn som referanse, mest i forbindelse med turneen de to bandene gjorde sammen i 2004. Mest bemerkelsesverdig med Silent Alarm er den umiddelbare hooken, de vitale melodiene og den tett samspilte rytmeseksjonen. Platen er velprodusert, og bærer preg av at bandet fikk tid på seg i studio, og anledning til å leke seg under innspillingsprosessen.

Det begynner hektisk med Like Eating Glass, og fortsetter på høygir med Helicopter, før Positive Tension tar det litt ned igjen. Som turnekameratene i Interpol er bandet på sitt beste når de unngår de mest balladeaktige sangene - sanger som Blue Light virker litt halvhjertede, som om de er tatt med som motvekt til mer hektiske spore, som utmerkede So Here We Are og Luno.

Som gudfedrene i sjangeren, Joy Division, er Bloc Party et band som først og fremst handler om desperasjon, isolasjon og tap. Det er når de lar disse stemningene få fritt spillerom og vokalist Kele Okereke høres ut som en fortapt sjel på jakt etter frelse, at det virkelig sitter. Det er den negative energien som gir bandet en manisk fremdrift som gjør at de skiller seg fra den etter hvert voksende postpunk-røkla. Der band som Radio 4 benytter uttrykket til å lage dansbare, lettbente låter, låner Bloc Party mer av opprøret fra tidlig 80-tall, og pakker det stilrent inn i 2000-talls innpakning. Postpunk handler først og fremst om vitalitet energi og opprør, og de litt halvhjertede balladene trekker dessverre helhetsinntrykket noe ned - men til debutplate å være, er Silent Alarm et solid stykke håndverk, med lovnad om større ting i fremtiden.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: