Rockabilly Riot - A Tribute to Sun Records

Brian Setzer

CD (2005) - Surfdog / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

The King of Cool er tilbake

Brian Setzer er intet mindre enn et geni i måten han maner frem den opprinnelige kraften i 50-tallets musikk i en moderne tapning.

Av Thomas Andersen

Del på Facebook18.09.2005

Brian Setzer må være verdens største stabeis. Han nekter å være med på at ikke alle i verden synes rockabilly er den tøffeste musikken på kloden. Det virker som han personlig har gjort det til sitt kall i livet å omvende flest mulig til sin religion, som er jump, jive and wail og rockabilly. For de uinnvidde, så kan jeg si at Setzer i sin tid gjenreiste rockabilly mer eller mindre på egen hånd som medlem av bandet Stray Cats på 80-tallet. Ved å spille musikken fra 50-tallet med punk-attityde og tatoveringer fra topp til tå, fikk bandet en relativt stor tilhengerskare i USA og Europa.

Da Stray Cats gikk i oppløsning, fant Setzer etter hvert ut at det egentlig ikke var så mange som hørte på storband-musikk mer - en musikkstil han selv synes var kul. Derfor så han ikke annen råd enn å sette sammen et storband med 15-20 blåsere som han turnerte verden rundt med. Sinnssykt? Kanskje, men Setzer er definitivt en modig mann som tør å sette handling bak sine ord. Nå har Setzer vendt sine øyne mot de legendariske Sun-innspillingene fra 50-tallet. Han sier selv han ikke kan skjønne at ikke flere har hørt om og liker denne musikken. Derfor har han på denne platen spilt inn 23 låter fra Sun-artister som Carl Perkins, Jerry Lee Lewis og Billy Lee Riley. Noe av låtmaterialet bør være kjent for en del, men det er mye ukjent snacks her for alle utenom teddyboys-gjengen.

Rockabilly Riot er en sjanse til å høre noen av de tøffeste og mest innflytelsesrike låtene fra denne perioden i ny drakt. Og hvem skulle kunne gjøre dette bedre enn Setzer og hans kumpaner? Karene har en encyklopedisk kjenskap til låtene, sjangeren, hvert gitarriff og hvert slag på skarptromma. Hva er så vitsen med nye versjoner av dette låtmaterialet? Tja, hovedårsaken må være at nivået på spillingen og råskapen Setzer og band legger i dette prosjektet faktisk tilfører en egenverdi. Og for de som ikke har hørt om plateselskapet Sun før, er dette en gullgruve av god musikk som tar deg med tilbake til det gylne 50-tall uten at det blir nostalgisk og dumt. Det hele gjøres med en verdighet som er forbilledlig.

Det er ikke noe stort poeng å gå innpå enkeltlåter, men noen høydepunkt finnes. Blant dem er åpningssporet Red Hot som trekker vilt i vei med en snerrende Setzer ved roret. Og hvem kan motstå en låt med tekstlinjen "I'm dragging down Main once more with a peroxide blonde and a hopped up model Ford..." Nydelig! Real Wild Child er også en virkelig godbit. Over det hele freser Setzers hissige gitar, McKendree fyller lydbildet med hony tonk piano, mens Dresel og Winchester legger ned et komp stramt som ei hamsterrumpe. Og lyden den er selvsagt 100% autentisk Memphis anno 1956.

Jeg gleder meg stort til Volume 2. Ikke hør på surpumpene i Akersgata som sier dette blir for ensformig i lengden. Dette kan du med fordel høre på i timesvis eller danse til mens sola står opp. Jeg hadde nylig gleden av å se Setzer levere materiale fra denne plata og eldre saker fra scenen foran et fullsatt Rockefeller, og det var tidvis magisk.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: