Genre:
Rock
Stiler:
Avant rock / Eksperimentell rock / Elektronisk / Funk
Spor:
Story of the Whole Thing
Dad, There's a Little Phrase Called Too Much Information
This Bum's Paid
Hair Dude, You're Stepping On My Mystique
Th L Train is a Swell Train and I Don't Want to Hear Your Indies Complain
"My Two Nads" (Dad Reprise)
Referanser:
The Lines
Gatesmart eklektisisme.
Spennende debutalbum, dette bandet kan være i stand til å gjøre det helt store ved senere anledninger.
Del på Facebook11.11.2002
Brooklyn-baserte Out Hud debuterer på Chicago-selskapet Kranky Records. "This is the first Kranky-release aimed at your ass as well as your head", er enlinjeren selskapet prøver å selge dennne skiva på. Det er en påstand det forsåvidt går an å gi sitt bifall til. Kranky slipper for det meste skiver i det intellektuelt stimulerende grenselandet mellom elektronika og rock, kall det gjerne post-rock, og Out Hud passer godt inn stallen i så måte. Out Hud er flinke gutter og kombinerer mange elementer på en original måte, og de gjør det på en upretensiøs og leken måte. Det er ikke nødvendig å være så jævlig alvorlig hele tiden, og Out Hud har skjønt det.
Til tross for sin fascinasjon for 80-talls art-funk prosjektet The Lines, høres ikke Out Hud veldig datert ut. Tidvis gjør de det, men sjelden. Hip hop-influensene, house-tendensene og det klassiske spillet mellom gitar, bass, trommer vi kjenner igjen fra utallige post-rock prosjekter, gjør at plata seiler sin egen sjø den dag i dag. Kombinasjonen av elektroniske elementer og klassiske rockeinstrumenter kan være effektfull, Out Hud viser at de mestrer dette. De er i stand til å lage gode låter. Plata får en kickstart gjennom Story of the Whole Thing og Dad, There's a Little Phrase Called Too Much Information, og gjennom disse to låtene holder Kranky hva de lover til de grader. Det kickes ass over en lav sko, og låtene er interessante. Det kan sammenlignes med det første inntrykket av The Streets. Jeg tenkte: "fy faen så kult, dette er jo kliin sprøtt!"
Men Out Hud greier ikke å holde fokus gjennom hele plata. Variasjon er som regel et godt tegn og kan heve skiver opp fra det middelmådige, men ser man bort fra de første låtene av S.T.R.E.E.T. D.A.D., blir innfallene etterhvert litt søkte og mindre interessante. Plata som helhet lider litt av den rike idéflommen, der elementene de koker ihop ikke alltid funker så bra sammen. Men det er bra at det dukker opp slike uensartede plater fra ferske band. Det er absolutt verdt å sjekke ut
S.T.R.E.E.T. D.A.D., om ikke for de to første låtene, så ihvertfall fordi det er første forsøk til et band som kan være i stand til å lage små revolusjoner senere.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Drag Queens, Rent Boys, Rock Stars and Punks
Det engelske kunstkonseptet Inside kommer til Oslo med fotoutstilling fra punkens glansdager, åpning på Galleri TM 51 fredag.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp