cover

Glad to be Happy

The Replaceable Heads

CD (2007)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Punk

Spor:
Wimp
Blackout Blues
Man to a Monster
I Don' t Fit
The Man
Dali's Car
Skuretreskermaskin
Stuck in the 80's
Bad Girl
Ditchin'
Sinners Club
Chubby
Suck the Pig
Rob'em'n'Run
I Am a Woman (Live)

Referanser:
Johnny Thunders & the Heartbreakers
Ramones
New York Dolls
Captain Beefheart
Hasil Adkins
The Sonics
The Cramps
The Stooges
The Undertones

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Energi mot apati

En manifestasjon i energi, spilleglede og tett, svettende punkrock som skinner som knust glass i en skitten bakgård.

Per Ivar Jensen regjerte de minste klubbene i Tromsø på begynnelsen av 90-tallet, da han i front av den kraftfulle Nord-Troms trioen Diddy Wah Diddy ankom Ishavsbyen, med politiet på hjul, og raskt ble en sikker livefavoritt. I bagasjen var energien fra punken og en deilig dose 60' garasjerock. I lokalene til nåværende Kaos – Middagskjelleren - skrev bandet seg inn i nordnorsk rockehistorie, med konserter det ennå går gjeteord om. Selv om det ble et album, klarte de dessverre aldri å skikkelig dokumentere sin eksplosive, rastløse villskap før oppløsning var et trist faktum.

Fra asken oppsto Per Ivars Orkester, som etter en tid satte kursen mot hovedstaden. Det ble en EP, en sjutommer og deltakelse på noen samlere, uten at verden responderte i nevneverdig grad. Kanskje ikke så rart at Jensen satset på filmen, og dette har resultert i 3 meget fine kortfilmer - der forskjellige uttrykk er båret ut fra den samme lekende energien som også alltid har preget musikken hans.

Etter et par tiår der konsertene huskes best, har endelig Jensen fått ut en plate som fanger hans musikalske univers på en bortimot perfekt måte. The Replaceable Heads er navnet på bandet som med friskt mot gyver løs på sin versjon av den amerikanske punkscenen rundt 1977 - med en fenomenal følelse av da og nå på samme tid. Med nikk til Ramones, Johnny Thunders og andre fra rockens gullalder er Glad to Be Happy en musikalsk lykkepille og en manifestasjon i energi, spilleglede og tett, svettende punkrock som skinner som knust glass i en skitten bakgård.

15 låter tikker inn på under halvtimen, og resultatet føles som en av de beste punkrock-skivene jeg har hørt på lenge. Alt er selvsagt ikke perfekt, men bandet er på sitt beste så fordømt forfriskende, energisk og tøft, at jeg føler for å tømme kjøleskapet for maltholdig drikke, mens jeg primitivt hopper opp og ned (danser) og hyler med på refrengene. Med snittid på under to minutter raser låtene av gårde med Jensens karakteristiske, nasale og kraftfulle stemme som midtpunkt. Tekstene er dyppet i b-kultur, der blodige monstre møter veldreide pikekropper på jakt etter fart og moro. Med glimt i øyet dykker The Replaceable Heads i rockens klisjeer, der effektiv koring, herlig gitarspill og et komp bankende for livet treffer hver fiber vokst opp med punk.

Og selv om Jensen spytter ut sin beundring for Captain Beefarth i Ditchin' og Hasil Adkins i platens eneste norske tekst - Skuretreskermaskin, er dette først og fremst en musikalsk manifestasjon over eget liv. Fantastisk energiske Suck the Pig trekker trådene tilbake til Diddy Wah Diddy, og syndige, mystiske Sinners Club har vi hørt før gjennom Per Ivars Orkester. Vi snakker om en plate som oppsumerer, men like fullt føles som en start. Ikke fordi den vil revolusjonere noe som helst, eller fordi den vil selge i bøtter og spann. Tvert imot vil den nok leve en anonym tilværelse langt, langt unna tabloidenes musikkredaksjoner. Likevel fremstår platen som en tilsmusset og billig juvel, en de fleste vil overse, men som skinner nok til at noen vil plukke den opp og jublende stikke ned i lomma - med en følelse av å ha funnet en liten skatt.

The Replaceable Heads vil nok aldri stå på gigantiske scener eller være en del av en superkommersiell underholdningsvirksomhet, men de har alle muligheter for å regjere undergrunnen på mørke små klubber. Der vil de når som helst kunne gi bankende rockehjerter svette, nostalgiske eksplosjoner som kan gjøre en hvilken som helst kveld til en festaften. Så kom igjen; ut på veien!

PS. Glad to be Happy kan nok være vanskelig å få fatt i, men Oslos fineste platebutikker – Tiger og Big Dipper – har selvfølgelig noen eksemplarer i hyllene. Det har også PK i Tromsø.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo