Genre:
Pop
Spor:
Nobody's Fault But Mine
Sweet Hours
So Sublime
I Shall Be Released
Only One Cloud
When the Rains Came
Oh My Life
Angel Flying too Close to the Ground
Almost Persuaded
You Never Called Me Tonight
Beautiful Tomorrow
Et lite gjesp
Vakker stemme, men hvor er nerven og lidenskapen?
Del på Facebook22.07.2008
I sin første salgsuke klatret Beth Rowleys debutalbum helt opp til en åttendeplass på albumlistene i Storbritannia. Helt fantastisk, spør du meg.
Rowley framstår svært så vakker og småsensuell på coveret av Little Dreamer. I en jungel av kvinnelige artister som beveger seg innen singer/songwriter tradisjonen er nåløyet trangt for å selge bøttevis med plater. Så det å fronte albumet med et vakkert bilde er ikke så dumt, og er et gammelt utspekulert triks som virker nesten hver eneste gang.
Etter noen runder i spilleren er det underlig å tenke på at denne jenta er født i Peru og oppvokst i Bristol. Hennes musikalske uttrykk er milevis langt unna begge steder. I tillegg har hun livnært seg med å turnere som korist med Ronan Keating og Enrique Iglesias. Men noe må man jo leve av også.
På åpningen Nobody's Fault But Mine, en gammel blueslåt som også Led Zeppelin spilte inn, kommer hun godt ut av det. Det mangler imidlertid den lidenskapen som Robert Plant & Co. skapte. Hun gjør også versjoner av Dylans I Shall Be Released og Willie Nelsons Angel Flying Too Close to the Ground, uten at jeg verken blir bergtatt eller skuffet.
Det som treffer meg er at Little Dreamer i sin helhet mangler nerven for å få meg engasjert. Produksjonen og hele uttrykket blir veldig kalkulert for å tilfredsstille de store massene. Det hele blir like glatt som en kropp smurt inn med sololje.
Gjennom de fleste låtene så blir det veldig mye gospelpreg. Dette er vel heller kanskje ikke så rart da hennes foreldre tidligere var misjonærer, kanskje hun har fått det inn med morsmelka. Men derfor blir det hele litt rart da følelsen min er at det hele står stille, det blir kjededig. Sårheten og lidenskapen som må til er fraværende.
Der hun trapper opp tempoet som i soulpop-låtene Oh My Life og You Never Called Me Tonight så blir det mer spennende, og dette hever albumet betraktelig. Dette er også låter hun har vært med på å skrive selv.
Så til neste gang er det bare å stole på egne krefter så blir nok også sluttresultat bedre.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Jeg har som deg hørt skiva flere ganger. Men imotsetning til hva du mener, så synes jeg skive er knallbra. Nydelig stemme som hun får fram på en fin måte. Klart, dersom du ikke synes denne sjangeren er noe for deg så burde du kanskje ikke kommentere noe heller. Det er deilig å være uenig, det spriter opp
hverdagen. :-) Anbefales å kjøpe.