Nothing

Genial, litt uten variasjon, men bedre enn det meste!
Flinkismetal, blir ofte veldig kjedelig, men ikke dett, masse trøkk og power!

Å sammenligne det med kjøttboller og Oluf Palme sier mere om anmelderen enn plata!

Helt siden Chaosphere kom ut i '98 har jeg vært en stor fan av disse skjeggete herrene fra Umeå! Ting ble bare bedre da jeg lette etter de eldre skivene deres og fant EP'en "None" og langspilleren "Destroy Erase Improve".
Som en musiker ble jeg tiltrukket av de tunge riffene, Fredrik Thordendals sære gitar-soloer og ikke minst polyrytmene (de rare taktene, for dere som ikke vet ordets betydning).
Som metal-fan syntes jeg dette bare var noe av det tyngste jeg hadde hørt!

Jeg hadde ventet lenge og spent etter oppfølgeren til "Chaosphere", som skulle være en tyngre blanding av de tre ovennevnte skivene, men da jeg endelig fikk mitt eksemplar ifjor sommer/høst ble jeg dypt skuffet...
Destroy Erase Improve hadde dynamikk mens Chaosphere hadde tyngde hele veien. Nothing hadde ingen av delene!
Man skulle tro at gutta i bandet regnet med at enda mer nedstemte gitarer skulle gjøre susen, men sorry folkens... det funka ikke!

Jeg er ikke mindre Meshuggah-fan av den grunn! De er fremdeles et av de mest revolusjonerende bandene innenfor denne sjangeren og konserten deres på Betong 20. mars (i år, ja!) beviste at de klarer materialet på scenen med brutalitet og knivende presisjon! Ja, til og med "Nothing"-låtene låt tøft, selvom de ble litt langtekkelige etterhvert i forhold til de andre låtene fra eldre skiver!

Har du aldri hørt noe av Meshuggah fraråder jeg deg å kjøpe "Nothing" først! Skaff deg Chaosphere eller Destroy Erase Improve (hvis du finner None, så kjøp den... den er sjelden her til lands). Hvis du liker det du hører kan "Nothing" funke som bra ekstra materialet fram til gutta skraper fram mer låter til en bedre oppfølger.

Den siste plata til Meshuggah (Nothing) kan ved første gjnnomhøring virke veldig ensformig. Riffene er seige og tunge og varer gjerne en stund. Vokalen til Jens er ikke akkurat variert, men den uttrykker rå energi sammen med musikken som er av samme kaliber. Det som er, er at denne plata trenger mange gjennomhøringer for at man skal kunne danne seg et eget bilde til hver av låtene. Riffene er så kompliserte at man ikke fatter noen sammenheng (og dermed mister interessen) de første gangene man hører på plata.
Plata består av ni låter som er sammensatt på en genial måte med brutale grensesprengende riff og rytmer + en låt til som jeg ikke gidder å uttale meg om. Gi denne plata litt tid og vis tålmodighet, da først vil du oppdage hvor genial den er...

Vet det er lenge siden denne artiklen ble skrevet, men jeg ble litt provosert... :)

Hmm... Er det noen av dere som har tenkt på at kanskje Meshuggah er litt forut for sin tid??? Det er derfor ingen syns Nothing er den beste skiva... Når den nye EPen deres kommer 13 juli 04, kommer sikkert VELDIG mange til å syns at Nothing "kicks ass!"

Kort sagt er Meshuggah det eneste bandet som har klart å holde interessen min oppe så lenge som et helt år. Jeg har alt av skiver, og angrer ikke på at jeg har investert i dem. Dere kan si hva dere vil, men Meshuggah er ubestridte når det gjelder rytmer, komposisjon, tekst, og harmoni. Kom igjen, vet dere om noen som har bedre vreng i stemmen enn Jens Kidman? Kan noen andre her i verden måle seg med Fredrik Thordendals soloer? Hvem andre er så til de grader stødig på komp-gitar som Mårten Hagström? Er ikke Thomas Haake i grunn verdens beste og mest presise trommis? (Ok, kanskje han stiller i samme klasse som Morgan Ågren, for dere som hører på annet enn metal...)

Tilbake til Nothing... Ja dere har rett i at den kan virke noe seig innimellom. Den har ikke samme aggresiviteten som f.eks. Chaosphere, men er dog like brutal. Mange av låtene er ikke like up-beat som på deres tidligere album, men tro meg, dere vil ha blitt lei av å spille i 150 BPM i nesten 20 år...

Gi dem litt kreditt, de søker kun etter å gi folk noe nytt hver gang. Som de sa i et intervju en gang, så er de fornøyd så lenge de lager musikk de digger selv. Altså er de så totalt non-image som det ikke fins like til i hele musikkbransjen. Ikke alle metal-band kan være som Dimmu Borgir, In Flames eller Iron Maiden.

Så til forfatteren av dette innlegget: Hvor mange ganger hørte du egentlig på denne skiva? Jeg kan også vedde på at du ikke spiller noe instrument, for hadde du spilt trommer, bass eller gitar, hadde du elsket denne plata, og alle de andre også. Eller så klarer du ikke, som veeeeldig mange andre, å faktisk å høre beaten, sammensetningen av riff, polyrytmikken, polymetrikken, og alt som gjør Meshuggah til det de er, nemlig metal-sjangerens ubestridte mestre.

Tar ett par gjennomhøringer før man liksom forstår albumet. Nå hører jeg på skive nesten en gang hver dag og det har jeg holdt på med i et par mnd nå. Blir ikke lei av de geniale, seige, tunge riffene.

Selv om jeg likte Destroy Erase Improve og Chaosphere bedre er denne platen også ganske bra. Den er litt seigere og tyngre enn forgjengerne men fortsatt en typisk Meshuggah-plate. Ikke for de svak-hjertede men fortsatt en god plate å velge hvis du vil fylle opp metal-samlingen din! 4/5

Den personen som anmeldte denne skiva liker sikkert metal av typen melodiøs... Vel Nothing er ikke så veeeldig melodiøs, MEN det er en av de mest velskrevne metal plater hittil! Hør på rytmikkene, hør hvor sinnsykt bra alt henger sammen!! Mer ORGANISK metal album skal du lete lenge etter!!
Å greit at ikke alle skjønner seg på polyrytmikk... jeg skjønte ikke bæra da jeg begynte å høre på meshuggah!Men det kommer seg! :P

I anmelders forsvar så forstår jeg godt at den kan bli litt kjedelig i lengden.Har man ikke interesse for math metal så har man ikke det...