cover

Nothing

Meshuggah

CD (2002) - Nuclear Blast / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Cybercore / Death metal / Metal / Prog

Spor:
Stengah
Rational Gaze
Perpetual Black Second
Closed Eye Visuals
Glints Collide
Organic Shadows
Straws Pulled at Random
Spasm
Nebulous
Obsidian

Referanser:
Sepultura
Napalm Death

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Velspilt, men kjedelig!

Meshuggah er et nyskapende og unikt band, bare synd at den siste plata deres er så ufattelig kjedelig...

Sverige. Landet som ga oss kjøttboller og Olof Palme. Ja, også Meshuggah da. Bare så synd at den siste platen deres, Nothing, er like kjedelig som nettopp köttbullar, og nesten mer tragisk enn Palme-saken.

Dette må være den mest ensformige og langtekkelige plata jeg har hørt siden jeg fikk en meditasjons-CD med hval-lyder i gave for noen år siden.

Nå skal det sies at den første låta, Stengah, faktisk er ganske fet, men etterhvert går jeg lei. Det blir bare så utrolig kjedelig, og det gir meg - Nothing. VARIATION, JÄVLAR!!!

Den monotone "jeg har nettopp vært i skogen og hugget ved"-stemmen til Jens Kidman funker bra en stund, men etterhvert skulle man ønske han heller valgte jazzballett framfor musikken. Meshuggah varierer dog vokalen én gang i løpet av dette 53 minutter lange mesterverket - på låta Spasm, der trommis Tomas Haake "synger" - men han høres bare ut som om han har tilbragt store deler av oppveksten innelåst i en muggen kjeller i Umeå.

Nothing er Meshuggahs fjerde studioalbum, og de har utviklet seg fra de forrige platene ved å bevege seg litt bort fra ren death metal, og mer over i sin egen stil - en slags intellektuell death metal. Det er utrolig vanskelig å sammenlikne Meshugga med andre band, men kanskje en teskje Sepultura, og noen gram Napalm Death. En slags death metal-versjon av Dream Theatre.

Jeg har lyst til å like denne plata, veldig lyst. Men jeg får det bare ikke til! Den er proppfull av tunge gitarriff og offbeats, men uten variasjon hjelper det meg lite. Det blir alt for ensformig. Jeg hadde sikkert likt denne plata om jeg hadde vært en gullfisk, men jeg klarer ikke tilbringe nesten én time i Meshuggah-land uten å kjede meg. Selv kaller de det (hold deg fast) "Cyber Technical Thrash" eller "Acrobatic Math Metal". Jeg kaller det kjedelig. Men så har jeg jo aldri vært særlig god eller glad i matematikk.

(Red. komm: Ved en feiltakelse ble karakteren satt til 1 da anmeldelsen ble lagt inn i databasen. Forfatteren hadde gitt platen karakteren 2. Dermed ble teksten stående med feil karakter i noen dager. Vi beklager.)

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Wauvenfold - 3fold

(Wichita)

Liker du lyden av små trekkoppdyr? Her er musikken for deg!

Flere:

Domenico+2/Kassin +2/Moreno +2 - Sincerely Hot
Sade - Lovers Live