cover

Rabbit Songs

Hem

CD (2002) - Setanta / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Americana / Folk / Countrypop / Indiepop / Kammerpop / Visepop / Folkpop

Spor:
Lord, Blow the Moon Out Please
When I Was Drinking
Half Acre
Burying Song
Betting On Trains
Leave Me Here
All That I'm Good For
Idle (The Rabbit Song)
Stupid Mouth Shut
Lazy Eye
Sailor
Polly's Dress
Night Like a River
The Cuckoo
Waltz
Horsey

Referanser:
Cowboy Junkies
Nanci Griffith
Fairport Convention

Vis flere data

Se også:
Eveningland - Hem (2004)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Harepus

Pastorale toner fra Brooklyns bakgater. Hem står bak en av årets nydeligste skiver.

En av de flotteste platene innen vakker folkpop i 2002 heter Rabbit Songs. Det er nesten trist å meddele dette faktum med tanke på at nytelsen trolig vil gå hus forbi de fleste her hjemme.

Hem ble dannet i Brooklyn, NYC i 1999 av Dan Messé, Gary Maurer og Steve Curtis. Vokalist Sally Ellyson har kommet til i ettertid, og etter sigende er åpningssporet her, den tradisjonelle Lord, Blow the Moon Out Please, hennes søknad om få å komme inn i bandet. Telefonopptaket var tydeligvis nok til å overbevise de tre andre, og takk for det. Hun er som skapt til å fronte dette bandet; følsom, vever og sterk, med ett stemmebånd i urban visesang og ett i tradisjonell prærievals. Sandy Denny (The Fairport Convention), Joni Mitchell, Carly Simon og Margo Timmins (The Cowboy Junkies) er alle navn som kan heftes til hennes sangstil. Det er referanser som også kler musikken.

Hem har skapt en finstemt og var plate med Rabbit Songs. De drikker fra kilder som ligger langt unna Brooklyns asfaltjorder, og bringer oss heller med til et imaginært landskap av endeløse sletter, nypløyde åkre og vennlige farmer. Til et lite nybyggerhus på prærien der Ellyson sitter i gyngestolen og synger go'natta-sanger til spedbarnet sitt, mens mennene er ute og jakter etter harer. Røttene tilbake til "Yes Depression"-tida kan spores direkte med den tradisjonelle The Cuckoo, som noen sikkert vil kjenne igjen fra den alltid aktuelle samlingen til Harry Smith, The Anthology of American Folk Music. Der fremført av en banjospiller fra Tennessee som het Clarence Ashley, skjønt hans versjon fra 1929 bærer navnet The Coo Coo Bird.

Hem kunne gjerne endt som nok et stillferdig og vakkert band uten den helt store egenarten. Det gjør de ikke, og det skyldes ikke minst det over tyve personer store orkesteret som sprer et elegant preg over Rabbit Songs. Ved hjelp av strykere (bratsj, fiolin, cello) og blåsere (obo, fløyte, trompet og fransk horn) tillater de å raffinere sitt uttrykk, og sammen med de liflige tonene av mandolin, pedal steel og piano skaper de rent kildevann av de vakre låtene. Selv om Rabbit Songs er gjennomgående melankolsk og dunkel er det ikke den vanlige koppen med deppecountry dette her. De spinner heller på de følsomme trådene fra Nick Drake til Cowboy Junkies, Hope Sandoval og Norah Jones, noe som kommer særlig godt frem på spor som Sailor, Lazy Eye, Leave Me Here og All That I'm Good For. Veien er kort til country/folk (Nanci Griffith, Lucinda Williams), og slik den fremføres på for eksempel Half Acre, Night Like a River, The Cuckoo og Horsey slettes alle motsetninger vekk i den milde høstbrisen som Hem etterlater seg.

Den vide, landlige stemningen de skaper gjør det vanskelig å tenke seg at de har Brooklyn som hjemmebane. I det siste har vi dog fått artister som Nina Nastasia og Aden fra det samme grønne eplet som alle deler den samme drømmen om ekte epletrær. Det er kanskje denne lengten som gjør musikken deres så sterk og ektefølt.

Ikke bare er innholdet av ypperste klasse, Setana har kledd platen i et stilig omslag med et tykt, illustrativt hefte med tekster som gjør den egnet som en liten kosebok. Rabbit Songs har mottatt strålende kritikker i USA og England (blant annet i Mojo og Uncut) og det er helt fortjent. Hem er et nytt band man absolutt bør få med seg hvis man aksepterer ekte og varm låtskriverkunst og delikate arrangementer som et kjøpsargument.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Chemical Brothers - Push the Button

(Virgin)

Ta vekk Basement Jaxxs skremmende monstersex-elementer, pluss på enda en liten dæsj indie og litt østlig krydder, og du har The Chemical Brothers.

Flere:

Mclusky - The Difference Between Me and You Is That I'm Not on Fire
Rumble In Rhodos - Signs Of Fervent Devotion