cover

Sleeping With Ghosts

Placebo

CD (2003) - Hut / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Glam / Britpop

Spor:
Bulletproof Cupid
English Summer Rain
This Picture
Sleeping With Ghosts
Bitter End, The
Something Rotten
Plasticine
Special Needs
I'll Be Yours
Second Sight
Protect Me From What I Want
Centrefolds

Referanser:
Pixies
Smashing Pumpkins
The Cure

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Et skritt fram, og to tilbake.

Placebo returnerer med en plate som bryter litt med forventet utviklingskurve. Ikke verst, men langt fra deres beste.

Placebo har latt vente på seg. Det er nå rundt tre år siden Black Market Music, en plate som ikke helt innfridde forventningene etter Without You I'm Nothing. Den selvtitulerte førsteutgivelsen er fortsatt undertegnedes favoritt blant albumene til den androgyne amerikanskbritisksvenske trioen, faretruende tett fulgt av plate nummer to. Black Market Music var egentlig slettes ikke så verst den heller. Sleeping With Ghosts viser definitivt positive tendenser den, selv om den ikke representerer noen store skritt i den ene eller andre retningen rent musikalsk. I uttrykk går Placebo med denne platen snarere to skritt tilbake mot start enn ett skritt videre etter forrige langspiller.

For dem som fryktet at Molko & Co skulle fortsette den beklagelige trenden med rapping på platene sine, er det en glede å kunne annonsere at denne platen er rap-fri. Ikke mer rap-snakk, vi vil kun ha rock, takk! Sleeping With Ghosts er på mange måter en retur til debuten og den opprinnelige indierocken, uten videre fiksfakserier. Oppskriften denne gangen synes å være å presentere et par vers og et refreng eller to, pakket inn etter en idé om passende presentasjonsform. Man kan være surmaga og si at Molko er blitt for gammel til å gnåle om teenage angst, og at jeg-passer-ikke-inn-i-deres-konforme-verden-imaget muligens har utspilt sin rolle. Det kunne vært berettiget kritikk hadde det ikke vært for at konseptet opptil flere ganger viser seg fortsatt å fungere.

Tittellåta alene er nok til å bringe tankene hen til Brian Molkos tidligere vellykkede eskapader innen melankoli som grenser til desperasjon. På Sleeping With Ghosts høres det akkurat like bra og leit ut som før. Molkos nasale og utleverende stemme er fremdeles en velegnet stemningsskapende effekt i Placebos musikalske uttrykk, fra naiv tristesse til teatralsk desperasjon. For ikke å glemme rocken oppi det hele. Det er nemlig i hovedsak rock det dreier seg om på denne platen. Rock av den typen som får enkelte mennesker til å begynne å spille lufttrommer på vorspiel. Allerede fra gitarveggene i første låt, Bulletproof Cupid, aner man at Placebo for alvor har byttet ut rappe-tøs med rocke-øs. Og godt er det. Skal man ta på seg den skeptiske hatten kan man veldig gjerne påpeke at låtmaterialet ikke holder samme standard som på bandets to første plater. På den annen side er det gjerne slik at gode plater vokser med tiden, og med den optimistiske hatten godt tredd nedover øra er det selvsagt mulig å mene dette også er tilfelle med Sleeping With Ghosts. En positiv lytteropplevelse er det uansett, men hvorvidt dette skyldes det nye materialets fortreffelighet eller at den bare vekker den gamle gode Placebo-følelsen er neimen ikke godt å si.

Den relativt ukompliserte og ingrediensfattige The Bitter End stråler av rett fram vers-og-refreng-rock, og utleveres med en energi som er stemplet og godkjent i henhold til gjeldende Placebo-standard, med plusser i margen. Er du så morsom at du kjøper singelen får du også en åndsvak Placebo-versjon av discolåta Daddy Cool, som er så langt over kanten at jeg ennå ikke vet om jeg ler av forfjamselse, vantro eller begeistring. Men det er en digresjon. Det er flere gode låter å velte seg i på Sleeping with Ghosts, og av dem som vekket umiddelbar oppmerksomhet er Special Needs, også denne med klare referanser til eldre Placebo. Den mystiske plekterbassen som The Cure i sin tid gjorde geniale greier med, får selskap av en velbalansert og overbevisende Molko-vokal i noe som senere munner ut i et stort brus av vellyd. Mens gitarene fyller på med flere lag tjukk tåke, står en ensom fyrlykt av et piano fram med en velsignet liten melodilinje. Molko, bassen, piano og gitar: Alene er de tull, men sammen er de gull. En annen sang som er verdt å merke seg er Protect Me From What I Want, med sin relativt uskyldige, menn akk så smittende melodi. Repeterende, messende og jamrende legger den seg nærmest permanent på hjernen. English Summer Rain plukker opp noe av det mørke elektroniske lydbildet som forrige plate introduserte, mens på This Picture er vi tilbake på lett, fengende og ukomplisert indierock.

Sleeping With Ghosts er ikke i så stor grad en videreføring av Black Market Music, men heller en lettbeint rockeplate med referanser til Placebos utgangspunkt. På sitt beste er Placebo tre toppen typer. Andre ganger låter det en tanke uinspirert, ukomplisert og pregløst. Analyseverktøyet kommer uansett opp med flere plusser enn minuser. Det var hyggelig. Allikevel kan det være betimelig å spørre seg om Placebo på sett og vis har stagnert, uansett hvor mye man måtte like det.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


John Olav Nilsen og Gjengen - For Sant Til Å Være Godt

(Voices Music & Entertainment (VME))

Ein illusjonslaus men ikkje håplaus drabantbypoet, fengande tonar, og smittande ungdommelig mot.

Flere:

Prince - One Night Alone ... Live!
Marissa Nadler - Little Hells