cover

What's the Ugliest Part of Your Body? - The Works of Frank Zappa circa 65-69

Jon Poole

CD (2003) - Org / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell

Spor:
Uncle Meat (including variations)
Flower Punk
Who Are the Brain Police?
Mother People
Concentration Moon
Harry, You're A Beast
What's The Ugliest Part Of Your Body?
Oh No
You're Probably Wondering Why I'm Here
The Legend of the Golden Arches
Dog Breath
Cruising For Burgers
Let's Make the Water Turn Black
The Idiot Bastard Son
Brown Shoes Don't Make It
Peaches III

Referanser:
Frank Zappa
Cardiacs
Silver Ginger 5

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Motherly love!

Jon Poole har gravd i Frank Zappas tidlige gullalder og laget et kjærlig tribute-album for alle mother people der ute!

Jon Poole er medlem i artrock-ensemblet Cardiacs og fritidsprosjektet Silver Ginger Five. Like etter Zappas død seint i 1993 gikk Poole i gang med å spille inn materiale fra Zappas tidlige periode (1965-1969). Utstyret var ikke rare greiene: En 4-spors Fostex båndspiller, en Yamaha DX7 synthesizer, en HR16 trommecomputer og en samling gitarer. I løpet av sommeren 1994 var innspillingene endelig ferdig og ble kopiert over til kassett for de interesserte. Etterhvert som ryktene spredde seg blant Zappa-fansen ble det for mange kassetter å kopiere, og nå utgis opptakene for første gang på CD.

Poole har altså gravd i gullalderen med det originale Mothers of Invention, der Zappa arbeidet sammen med en skjeggete gjeng av morsomme freaks som faktisk også kunne spille innimellom alle de dumme vitsene og barnslige påfunnene. Her er to spor fra Freak Out, ett fra Absolutely Free, sju fra We're Only In It For the Money, ett fra Lumpy Gravy (her feilaktig titulert Oh No, som var en remake sunget av Ray Collins inkludert på Weasels Ripped My Flesh), fire fra Uncle Meat og ett fra Hot Rats. Utvalget stripper platene for innslagene av avant garde, orkestermusikk, jazz og gitarinstrumentaler og konsentrerer seg om det mest rendyrket melodiske materialet. Det er derfor ikke overraskende at det er We're Only In It For the Money som er sterkest representert, siden denne plata var fullspekket av kompakte to-minutters pop-rock komposisjoner (riktignok med eksentrisk produksjon).

Zappas neo-klassiske instrumentalmusikk er også godt representert her. Uncle Meat, Oh No og The Legend of the Golden Arches er fantastiske eksempler på imaginær rockballetmusikk som nikker i retning av Charles Ives og Igor Stravinsky. De Edgar Varese-influerte avant garde-stykkene har imidlertid Jon Poole latt ligge i fred. Derimot er det flere sanger som møysommelig oppdaterer og omdefinerer svart amerikansk 50-talls rhythm & blues og doo-wop til å passe inn i Zappas univers. Her kan nevnes Let's Make the Water Turn Black, You’re Probably Wondering Why I'm Here og What's the Ugliest Part of Your Body. Disse kildene (men også for eksempel gammeldags music hall, europeisk folkemusikk og Hollywoods filmmusikk) ligger til grunn for Zappas mer unikt personlige musikk i udødlige klassikere som Who Are the Brain Police?, Dog Breath og The Idiot Bastard Son. Flower Punk er en treffende parodi på Hey Joe, men faktisk det eneste eksemplet her på direkte parodering. Brown Shoes Don't Make It og Peaches (En Regalia) er merkelig nok ikke basert på førsteinnspillingene, men på arrangementene fra live-versjonene inkludert på Tinseltown Rebellion (1981). Dette bryter en del med tidsånden som hviler over resten plata.

Det å gjenskape musikken til Frank Zappa er en møysommelig prosess på grunn av alle rytmiske vendinger og plutselige krumspring i takt og tone. Jon Poole klarer utrolig nok å gjenskape det meste sekund for sekund slik det foregikk på de originale innspillingene. Han har jobbet på en fire-spors maskin, som var det mest avanserte opptaksmediumet tilgjengelig dengang Zappa selv jobbet med dette materialet. Det er et interessant prosjekt å kopiere Zappa på denne måten, siden mannen selv var en veritabel musikalsk støvsuger som sugde til seg alle mulig slags impulser, oppbevarte dem på trykktanker fylt med lystgass og tappet dem ved behov. Han var en stor skøyer, den mannen!

Jon Pooles innspillinger opererer fullt og helt innenfor Zappas eget univers og innebærer aldri noen parodering. Denne plata er derimot en kjærlig hyllest til en av det 20. århundres største komponister, og henvender seg først og fremst til Frank Zappas mange fans.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Cornelius - Point

(Matador)

Et svært vellykket forsøk på ikke å samle alle fargene på en side.

Flere:

Humanoid - Sessions 84-88
Two Gallants - What the Toll Tells