Genre:
Rock
Stiler:
Singer/songwriter / Indierock / Alternativ
Spor:
Deep Inside of You
Remember Me
Shining King
Their Constant Battle
Glorious Sky
Crown of Teeth
Our First Thought
At the Foot of the Garden
My Heart Is a River
Referanser:
Mark Lanegan
Mike Johnson
Steve Von Till
Michael Gira
Neurosis
Richard Buckner
All depression
Akustiske depresjoner fra støyrockere med behov for musikalske avstikkere.
31.08.2004
Blood & Time består av blant andre Scott Kelly og Noah Landis fra Neurosis. Det skulle man kanskje ikke tro. At the Foot of the Garden er ei svært mørk skive, men på ingen måte støyende. Fellesnevneren for Neurosis og dette prosjektet er heller mangelen på lystighet. Dette er nemlig doomvarianten av singer/songwriter-bevegelsen. At the Foot of the Garden er dyster, seig og full av tungsinn, det veksles mellom det akustiske og det elektriske, men humøret forblir.
CDen inneholder sju låter, et snakkeparti (Their Constant Battle) og ett instrumentalt mellomspill (Glorious Sky). De resterende låtene er relativt lange og smygende saker. Scott Kellys halvhese, dempede røst bærer låtene på godt og vondt. Vokalen minner, i denne settinga, om en slags mellomting mellom Mark Lanegan og Richard Buckner, uten å være noen blåkopi av noen av dem. Han har vel heller ikke den samme stemmeprakten som disse to.
Dette er langt fra noe mykt kosealbum. Det låter nært, men aldri behagelig eller trøstende. I overflaten ligger nemlig alltid et lite snev av uro. Remember Me er en av disse låtene som pirker deg i øregangen og som man gjerne setter på en gang til, fordi det var noe der man ikke helt fikk med seg. Mot slutten av låta blir noe av kløen forsterket ved en elektrisk gitar. Ellers preges At the Foot of the Garden av kjølige gufs og dårlige vibber. Å høre tittelkuttet er litt som å vente på noe skummelt eller skremmende som aldri kommer.
Sjøl om musikken har tjukke lag av mystikk og mørke, klarer ikke Blood & Time å skape virkelige magiske øyeblikk. Til det blir de altfor stillestående og låtene litt for døsige. I tillegg er den ikke spesielt lettfordøyelig, noe som kunne pirret nysgjerrigheten og medført et ønske om å høre den et par ganger ekstra.
Hentet fra arkivene
Groovissimo

Alamaailman Vasarat - Huuro Kolkko
(Laskeuma / Nordic Notes)
Den finske underverdenen inviterer nok engang til epileptisk dans, polonese og moshpit.
Flere:
Wilco - A Ghost is BornThelma & Clyde - White Line