The Volunteers

Onelinedrawing

CD (2004) - Jade Tree / Tiger

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Ujevn blyantstrek

Ujevn ny skive fra John Matrangas Onelinedrawing, med klare høydepunkter og like klare nedturer.

Av Øyvind Rones

Del på Facebook02.01.2005

The Volunteers Den har blitt prydet med en omfattende design, og er heller kaotisk og ganske irriterende å finne fram i. For å finne den infoen man faktisk er ute etter må man finne seg i å komme borti ting som hva et lokomotiv består av og diverse vektmål. Ikke akkurat noe 'onelinedrawing' dette altså, hvor man tegner en hel tegning ferdig uten å løfte blyanten fra papiret.

Onelinedrawing er et enmannsprosjekt som Jonah Matranga står bak. Han tar oss med på en reise som starter med en kort intro fra New York, før Over It tar oss med til steder der tidlig Weezer tok oss. Og det funker til dels ganske bra. A Ghost er en mer forsiktig låt, med et mer kjølig og nakent preg, og denne hadde tålt litt mer arrangementer, og den blir litt for tam og pregløs. Superhero fortsetter i samme spor, men fungerer bedre og er faktisk ganske så behagelig og vakker i all sin enkelhet. Stay har det A Ghost manglet, nemlig litt mer lyd, og er et bevis på at det nok hadde kledd A Ghost like bra som det kler Stay. Dette er med på å gjøre Stay til et klart høydepunkt på The Volunteers. We Had a Deal er langt mer bråkete enn det vi har fått servert før på platen, og fungerer i så måte mer som et forstyrrelsesmoment, selv om låta er grei nok i seg selv. Oh, Boys skifter litt retning igjen. En forsiktig elektronisk beat i bakgrunnen gjør at det kan høres ut som vi har med The Notwist eller til og med Grandaddy å gjøre. Livin' Small er enda en forsiktig sak, som gjør at jeg egentlig ønsker at flere av disse låtene hadde litt mer påsmurt. Det er ikke noe galt med forsiktige låter, for all del, men her syns jeg flere steder at de hadde tålt mer lyd.

Believer er en grei sak, men hakket for anonym til å skaffe seg noe mer oppmerksomhet ut over det. Portland tar opp tråden der New York slapp, og er med litt bakgrunnskoring en instrumental låt med forsiktig klimpring på et keyboard over et tilsynelatende tilfeldig lydopptak gjort av Matranga. En ting er i alle fall helt sikkert, og det er at denne burde vært plassert etter skivas siste låt, As Much to Myself As to You. Låten er så å si ferdig i 2 minutter før neste låt starter. Sistesporet er en skjør sak, med en Matranga som plutselig kan minne om Billy Corgan i hans stilleste øyeblikk.

The Volunteers har sine oppturer og nedturer, men kommer greit ut av det til slutt. Den middelmådige karakteren skyldes spor som står frem som høydepunkter mot spor som klart står frem som nedturer. Sporene som berger denne skiva opp på den gode siden av skalaen er helt klart Stay, Over It og Oh, Boys.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: