cover

The Zoo

Ingeborg Selnes

CD (2008) - Bolibompa / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Indierock / Singer/songwriter

Spor:
You & Jeg
The Airport
In the Sun
I Wonder
Six Little Parrots
Jingle Those Bells
The Blow
Taiwan Baby
Elephant
Bloody Nanny
Hey Hey (Sundown)

Referanser:
Hanne Hukkelberg
Susanne Sundfør
Robyn
Björk
Rockettothesky

Vis flere data

Se også:
Heartcore - Ingeborg Selnes (2010)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Doktor Dyregod

Ingeborg Selnes spiller opp til grillfest i solnedgangen med mange gode referanser invitert, men det er ikke alltid like vellykket.

En av de artistene som hadde størst relevans og innflytelse på den lokale utgivelsen Oslo: A compilation of Music From the Independent Oslo Pop-Scene var Bodøværingen Ingeborg Selnes. Ikke bare korer og danser hun med på flere bidrag enn noen andre på samleplata, hun har også rukket å gjøre seg bemerket som en spennende soloartist i Oslos popundergrunn.

Med seg har hun naturligvis fått med seg mange av de samme folkene bak Oslo-samleren, og som backingband samles krefter fra Hiawata! og Nomber 5's til å fremføre glad og stemningsfull sommerpop med undertoner av hverdagsfilosofier. Ingeborg Selnes er både glad og trist, hun er konvensjonell men merkelig, og det gjør hennes debutalbum The Zoo til en litt variert opplevelse.

The Zoo er i grunn en ganske radiovennelig affære som tar sikte på å fylle sporene etter andre norske kvinner med piano og særegen artistisk klang i vokalen som Hanne Hukkelberg og Susanne Sundfør. Låter som The Blow og In the Sun kunne fint blitt del av Kanal24's sommerradio om de ikke hadde forbeholdt seg å spille akkurat de samme låtene hver bidige sommer, og Selnes har absolutt potensiale til å bli en ny norsk radiofavoritt. Men som helhet har The Zoo ikke samme teften til å fenge massene hele vegen i gjennom. Til det prøves det ut litt for mange ting på en gang her.

På sitt beste synes jeg Selnes er når hun lar mystikken ta over tekstene og hun lar musikerene spille i bakgrunnen på andrefiolin. Da er hun litt sjarmerende rar, som på Six Little Parrots og Bloody Nanny; to eventyrhistorier hun neppe forteller mindreårige. Dessverre er det også her musikken kan bli litt strømlinjeformet og påtatt plagierende. The Zoo strekker seg som et tre mot sommerhimmelen etter sine referanser, men har dessverre for stort hovedfokus musikalsk på å ligne andre enn å finne et eget uttrykk.

På dyrehagens beste spor Elephant, er Selnes og hennes medspillere feststemte og klare for å overbevise. Her fortelles historien om en person som opplagt har stått litt i vegen for artistens kreative utfoldelse, og blir derav navngitt å være en elefant. Ingen stor metafor kanskje, men platen fungerer absolutt på sitt beste når det folkelige og det mystikke møtes et sted på halvveien. På Elephant hviler den musikalske komposisjonen også meget godt ibakgrunnen for tekstene.

Does it make any difference at all if I made every ocean drown?
And does it make any difference to truth,
if I write this song, if I wrote this song for you?


Synger Ingeborg Selnes på sitt mest stjerneklare og utleverende bidrag på platen: I Wonder. Det gjør at jeg inngår et kompromiss med meg selv om at joda, det betyr noe for meg å ha lyttet godt til denne platen, det betyr noe for meg at norsk musikkundergrunn kan krone atter en dyktig kandidat til popprinsesse.

Men fra et objektivt ståsted blir det dessverre litt for langt mellom de skikkelige skjellsettende låtene fra Bodøværingen, selv om det på ingen måte betyr at potensialet ikke er der for å bli enda bedre.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Shining - Grindstone

(Rune Grammofon)

Jørgen Munkeby og hans Shining har overgått seg selv og skapt en plate som fascinerer, fenger og - ikke minst - imponerer.

Flere:

Paganus - Skogsrock
Richmond Fontaine - Post to Wire