cover

Lorraine EP

Blackroom

CD-EP (2003) - Rec90 / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Poprock / Voksenpop

Spor:
Twenty Years Under Water
Lovesong For An Ugly Girl
Sold Out
Echoes

Referanser:
a-ha
Zuma
Magnet
Odd
Lano Places

Vis flere data

Se også:
The Perfect Cure - Blackroom (2003)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Nei! Nja! Nja! Ja!!

Pop, dynamisk spenn og vakre melodier fra Lorraine, men hvem er de egentlig?

Byen er sånn circa Bergen og bandet er Lorraine, en trio med pertentlige og stødige krefter på vokal, gitar og keyboards. Resten av jobben gjøres av sessionmusikere, og hvorfor ikke; jamfør a-ha. I møte med åpneren Twenty Years Under Water stusser jeg litt over at det er selskapet Rec90 som har stilt etiketten til rådighet for dette bandet. Sidrompa disco er liksom ikke helt synonymt med selskapets flaggskip Poor Rich Ones, Sister Sonny og Magnet. Zuma er vel i akkurat dette tilfellet en mer gyldig referanse, uten at Lorraine på noe som helst vis går utenpå de nevnte 80-tallsromantikerne. Ikke noen imponerende låt i min bok, og her hadde jeg vel ikke akkurat satt vokalist Ole Gunar Gundersen øverst på lista til en engelskspråklig guiding rundt Frognerparken.

Greit, Rec90 skal ha at de ikke er fordumsfulle, og det må man vel til en viss grad prøve å følge opp som synser også. Ikke vanskelig: Lovesong For An Ugly Girl plasserer Lorraine i et tryggere og mer tilbakelent farvann, og her begynner band/artister som nettopp Magnet og Odd å blinke i referanseboksen til høyre. Den dradde melankolien kler Gundersens vokale uttrykk bedre enn de smått Brett Anderson-krakilske linjene i åpneren. Rappa Seigmens basslinje til Sort Tulipan harrem og! (Den alternative versjonen fra 1995 for de som undrer.)

På Sold Out skal vi opp i tempo og la gitaren drive låta til en forandring. En flott poprocker med vokalen dynamisk vandrende over skivas røffeste komp, litt som Whipped Cream mens de fremdeles drev med seigmelodisk indiepop. Det er imidlertid den delay-belagte perkusjonen over brummende synthbass i de innledende sekundene på Echoes som best formår å hente min oppmerksomhet. Gudbedre, så lekkert'a gitt! Stemningsfullt, seigtflytende, tungmelankolskt og nesten brutalt vakkert, særlig med garneringene av Jan Erik Reknes' delvis ekspressive, delvis kompende trompet, samt beherskede nøkkelkorder fra pianoet.

Lorraine oppviser et smått imponerende spenn over kun fire låter, og som nevnt klarer de tidvis å sette et gammelt pophjertes klaffer i litt mer hektiske bevegelser. Samtidig finner jeg ikke noen tyngdepunkter i dette spennet som kan gi noen identitet å klamre seg litt mer fast i, å dyrke og omfavne som noe spesielt hjertebarn. Som i så mange andre tilfeller der en EP sendes ut som debut blir jeg derfor sittende litt på sidelinja i vente på en langspiller som kan si mer, angi en mer konkret retning på bandets ambisjoner. Kan hende er det ikke vanskeligere enn at det er den gode melodien som er Lorraines ledestjerne. I så fall har de posisjonert seg godt for en spurt opp mot sida på Lano Places.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


ballboy - The Royal Theatre

(SL)

Bm: Mektig gitarpop fra Skottlands best bevarte hemmelighet. Trenger norsk distributør.

Flere:

The Besnard Lakes - The Besnard Lakes Are The Roaring Night
Sufjan Stevens - Seven Swans