Genre:
Pop
Spor:
Twenty Years Under Water
Lovesong For An Ugly Girl
Sold Out
Echoes
Referanser:
a-ha
Zuma
Magnet
Odd
Lano Places
Se også:
The Perfect Cure - Blackroom (2003)
Nei! Nja! Nja! Ja!!
Pop, dynamisk spenn og vakre melodier fra Lorraine, men hvem er de egentlig?
Del på Facebook29.01.2003
Byen er sånn circa Bergen og bandet er Lorraine, en trio med pertentlige og stødige krefter på vokal, gitar og keyboards. Resten av jobben gjøres av sessionmusikere, og hvorfor ikke; jamfør a-ha. I møte med åpneren Twenty Years Under Water stusser jeg litt over at det er selskapet Rec90 som har stilt etiketten til rådighet for dette bandet. Sidrompa disco er liksom ikke helt synonymt med selskapets flaggskip Poor Rich Ones, Sister Sonny og Magnet. Zuma er vel i akkurat dette tilfellet en mer gyldig referanse, uten at Lorraine på noe som helst vis går utenpå de nevnte 80-tallsromantikerne. Ikke noen imponerende låt i min bok, og her hadde jeg vel ikke akkurat satt vokalist Ole Gunar Gundersen øverst på lista til en engelskspråklig guiding rundt Frognerparken.
Greit, Rec90 skal ha at de ikke er fordumsfulle, og det må man vel til en viss grad prøve å følge opp som synser også. Ikke vanskelig: Lovesong For An Ugly Girl plasserer Lorraine i et tryggere og mer tilbakelent farvann, og her begynner band/artister som nettopp Magnet og Odd å blinke i referanseboksen til høyre. Den dradde melankolien kler Gundersens vokale uttrykk bedre enn de smått Brett Anderson-krakilske linjene i åpneren. Rappa Seigmens basslinje til Sort Tulipan harrem og! (Den alternative versjonen fra 1995 for de som undrer.)
På Sold Out skal vi opp i tempo og la gitaren drive låta til en forandring. En flott poprocker med vokalen dynamisk vandrende over skivas røffeste komp, litt som Whipped Cream mens de fremdeles drev med seigmelodisk indiepop. Det er imidlertid den delay-belagte perkusjonen over brummende synthbass i de innledende sekundene på Echoes som best formår å hente min oppmerksomhet. Gudbedre, så lekkert'a gitt! Stemningsfullt, seigtflytende, tungmelankolskt og nesten brutalt vakkert, særlig med garneringene av Jan Erik Reknes' delvis ekspressive, delvis kompende trompet, samt beherskede nøkkelkorder fra pianoet.
Lorraine oppviser et smått imponerende spenn over kun fire låter, og som nevnt klarer de tidvis å sette et gammelt pophjertes klaffer i litt mer hektiske bevegelser. Samtidig finner jeg ikke noen tyngdepunkter i dette spennet som kan gi noen identitet å klamre seg litt mer fast i, å dyrke og omfavne som noe spesielt hjertebarn. Som i så mange andre tilfeller der en EP sendes ut som debut blir jeg derfor sittende litt på sidelinja i vente på en langspiller som kan si mer, angi en mer konkret retning på bandets ambisjoner. Kan hende er det ikke vanskeligere enn at det er den gode melodien som er Lorraines ledestjerne. I så fall har de posisjonert seg godt for en spurt opp mot sida på Lano Places.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Satt her en dag og leste BT da jeg kom over en anmeldelse av Lorraine sin nye cd.. CDen fikk en bra anmeldelse så jeg tenkte jeg skulle sjekke og se om jeg fant noe musikk av det lovende bandet fra hjembyen min bergen! Det gjorde jeg... Lorraine er et av de beste bandene jeg har hørt på lang tid.. Litt Kent-lignende over dette, men i mine ører er det hakket bedre... Håper og få høre mer av Lorraine.. Et kanonbra band som jeg kommer til å følge med... Stå på...