cover

Wake Up!

John Legend & The Roots

CD (2010) - Columbia / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Soul / R'n'B / Hip-Hop / Neo-soul / Urban / Rap

Spor:
Hard Times
Compared To What
Wake Up Everybody
Our Generation (The Hope Of The World)
Little Ghetto Boy (Prelude)
Little Ghetto Boy
Hang On In There
Humanity (Love The Way It Should Be)
Wholy Holy
I Can't Write Left Handed
I Wish I Knew How It Would Feel To Be Free
Shine

Referanser:
D'Angelo
Common
Erykah Badu
Curtis Mayfield
Donny Hathaway
Marvin Gaye
Nina Simone
Lauryn Hill

Vis flere data

Se også:
Get Lifted - John Legend (2005)
Get Lifted - John Legend (2005)
Once Again - John Legend (2006)
Evolver - John Legend (2008)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Vekkelsesstemning

Selv om tanken bak Wake Up! er god, så savner jeg den brennende samfunnskritikken som preget originallåtene.

Samarbeidet mellom John Legend og The Roots kom i stand i kjølvannet av det amerikanske presidentvalget. Legend har forklart bakgrunnen for å utgi Wake Up! som et ønske om å tolke en samling soullåter som skildrer engasjementet og bevisstheten hos de som taler Barack Obamas sak. Låtene tegner et bilde av protestbevegelsen i afro-amerikansk populærmusikk, som var typisk for seksti- og syttitallet. Donny Hathaway, Marvin Gaye, Nina Simone og Bill Withers står bak noen av originalene. Ved flere anledninger i løpet av valgkampen engasjerte John Legend seg for å fremme Obamas sak. Wake Up! kan kanskje sies å være et håndfast tegn på hans innsatsvilje i sosiale spørsmål.

The Roots ble en del av Legends prosjekt, men Wake Up! ser dagens lys først to år etter presidentvalget. Dette er ikke første gang The Roots og John Legend samarbeider. Da hip hop-kollektivet fra Philadelphia slapp How I Got Over tidligere i år, var Legend med som vokalist, komponist og låtskriver.

Sjangermessig forbinder jeg Legend i større grad med neo soul enn hip hop, selv om han har samarbeidet med et vidt spekter av artister. Kanye West og Alicia Keys er noen av artistene som han har skrevet låter for. Han er kanskje først og fremst akkurat det: en dyktig låtskriver. Sånn sett kommer ikke låtskriverpotensialet hans fram på denne utgivelsen, ettersom den består av coverlåter. Sistesporet Shine er den eneste som er ført i pennen av Legend, men så er den da også den store perlen på plata. Det låter varmt og organisk, ledet an av et mektig gospelkor og Legends myke pianospill.

På åpningssporet Hard Times er det hæla i taket. En drivende blåserekke og et fengende groove akkompagnerer Legend mens hans synger "Having hard times, in this crazy town/Having hard times, there's no love to be found". Neste spor, Compared To What, er mer anonym. Låta mangler identitet, og med unntak av et svingende sakskor, er den vanskelig å få grep om. Bortsett fra Bill Withers' I Can't Write Left Handed, er balladene generelt nokså forglemmelige. Men på I Can't Write … presenterer Captain Kirk Douglas heseblesende gitarspill. The Roots har blitt enda bedre etter at han begynte å spille sammen med dem.

Donny Hathaways klassiker Little Ghetto Boy blir tolket på Wake Up!. Hathaway er en av mine absolutte favoritter innen soulsjangeren, og ethvert forsøk på å tolke låtene hans blir derfor møtt med en betydelig skepsis av undertegnede. Sist gang jeg hørte noen tolke denne låta, var det i Noora Noors eminente versjon. I dette tilfellet er hun en mye mer levende og rå formidler enn våre amerikanske venner. Bandet lyder overraskende tamt, og Legend drar ikke på, han heller.

Ikke slik å forstå at Legend mangler tæl i framføringa av disse samfunnskritiske låtene – han er fortsatt en flott vokalist –, men de mangler kanskje det engasjementet som var typisk for seksti- og syttitallets protestbevegelse. Selv mener jeg at protesten ikke føles like genuin og brennende i dag. I The Roots' og John Legends drakt blir ikke musikken like hjerterå som den var i originalversjonene. Selv om de tilsynelatende forsøker å formidle et viktig samfunnskritisk budskap med denne plata, så savner jeg det brennende engasjementet som preget originalene.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Mathias Stubø - 1979

(BBE)

Entusiasme, ånd og imperfeksjonisme gjør 1979 til et album for nåtiden, fremtiden og fortiden.

Flere:

Diverse artister - St. Thomas
Rockettothesky - Medea