cover

Dinosauric Futurobic

We

CD (2002) - Black Balloon / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Stoner / Space rock / Psykedelia

Spor:
Galactic Racetrack
Carefree
Dinosauric Futurobic
Organic Room
Cosmic Bound
Toothgottago
Jinxed
Antidote
(Still got the) Hats Off
From the Spaceways
1971

Referanser:
Black Sabbath
Kyuss
Nebula
Masters of Reality
El Caco
Camaros
Pawnshop
Thulsa Doom
Honcho
Monster Magnet

Vis flere data

Se også:
Lightyears Ahead - We (2003)
Smugglers - We (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Tung psykedelia.

Dinosauric Futurobic framstår som en særdeles selvsikker og gjennomført plate.

Oslobandet We serverer oss en solid dose tung, tung, upolitisk rock med Dinosauric Futurobic, guttas femte langspillplate siden In a Field of Moose i 1994. Siden Livin the Lore i 1999 har de blitt innlemmet i Black Balloon stallen, sammen med Lillestrøm-bandet El Caco, og Camaros fra Halden. Det virker som om dette har vært positivt for bandet, og det er tydelig at de kan sies å ha "kommet hjem".

Dinosauric Futurobic framstår som en særdeles selvsikker og gjennomført plate. Det er ingen tvil om at bandets mange og lange turneer siden forrige plate har gjort dem usedvanlig samspilte og tette. Gitaren er både tøff og syrete, bassen sitter som et skudd, og Krisvaags solide og fjellstøe batteri driver det sikkert framover. Referansene er mange, selvfølgelig Black Sabbath, men også band som Kyuss, Nebula og Masters of Reality må trekkes frem som sammenligning. We tilhører den mer psykedeliske retningen innenfor stoner-genren, i motsetning til stallkameratene i El Caco, som forfekter noe jeg liker å kalle power-stoner, mer rett fram tungrock.

Den store styrken til We ligger i den vuggende, svevende sounden; man får bare lyst til å lukke øynene og drømme seg langt avgårde til fjerne stjernetåker og endeløse galakser. Det er ikke uten grunn denne musikken også kalles spacerock. Heri ligger også musikkens potensielle svakhet, det kan ofte bli monotont og kjedelig. Jeg synes We har slitt litt med nettopp dette på tidligere utgivelser, men på Dinosauric Futurobic er det mye mindre merkbart. Gutta er mer oppfinnsomme og kreative enn før, noe som gir et ekstra løft i musikken.

Platas utvilsomme høydepunkt er avslutningslåta 1971, en over ni minutter lang episk hyllest til rock and roll. Vokalist Thomas Felberg høres ut som en blanding av Dave Wyndorf og en ung Ozzy, låta er seig og tung, men blir aldri kjedelig, sine drøye ni minutter til tross.

Et annet solid kutt er åpningslåta Galactic Racetrack, med en utrolig tøff og vuggende bassgang. Låtas tittel er en av de beste jeg har sett, og forteller oss bedre enn noe annet hva slags musikk vi har i vente. Dette er stonerrock med trykk på stoner.

Carefree er en mer rett fram rocker, kanskje mer kraft-stoner enn det vi er vant til fra We, men guttas sound er der hele veien med forvridde og skrikende gitarer. Låta bringer tankene i retning av californiske Fu Manchu, og nyere svenske band som Dozer og Lowrider.

På tittelsporet Dinosauric Futurobic flørter We med boogierocken, og kommer helskinnet fra det. De to neste låtene, Organic Room og Cosmic Bound, er tilbake til typisk We, med bruk av blant annet sitar. Greie nok, men bandet er nær ved å bli for monotone.

Deretter gir de full gass igjen med Toothgottago, et klart høydepunkt på snaue to og et halvt minutt om vonde tenner. Tøff låt med fullt trøkk hele veien, mer i stilen til de norske kollegene i Pawnshop og El Caco.

Singellåta Jinxed er en knallåt, en skikkelig ørkenrocker med kjemperefreng. Dessverre sliter låta litt med vokalen, Thomas Felberg har dessverre litt for lite pondus til å gi denne låta (og endel andre på plata) det trøkket den fortjener. Om dette ligger i produksjonen vites ikke, men til Felbergs forsvar er vokalen i for eksempel 1971 et stort pluss, så jeg stiller med litt undrene til den variable kvaliteten.

Antidote og (Still Got the) Hats Off er platas to svakeste spor, litt popaktige, noe We ikke lykkes særlig godt med. De skal likevel ha honnør for å variere innholdet, de skjønner at det kan bli lenge med nesten en time svevende space-rock.
From the Spaceways er nok en psykedelisk space-låt, kanskje mer umiddelbar tilgjengelig enn vi vanligvis blir servert. Faktisk en vakker poplåt i tung innpakning, og viser bandet i et mer følsomt hjørne.

Det er ingen tvil om at den norske stoner-scenen aldri har vært bedre, med sterke band som Pawnshop, El Caco, Thulsa Doom og Honcho. We kan holde hodet høyt hevet blant disse gutta. Dinosauric Futurobic er den sterkeste plata We har levert, og de er klart ledende innenfor den psykedeliske spacerocken. Forhåpentligvis kan nordmenn snart få ørene (og øynene) opp for We og alle de andre, slik at det ikke er nødvendig å reise ut av landet for å skaffe heder og ære.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo