cover

Sumday

Grandaddy

CD (2003) - V2 / V2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Poprock / Lo-fi / Elektropop / Powerpop

Spor:
Now It's On
I'm On Standby
The Go In For the Go-For-It
The Group Who Couldn't Say
Lost On Yer Merry Way
El Caminos In the West
Yeah That's What We Had
Saddest Vacant Lot In All the World
Stray Dog and the Chocolate Shake
O.K With the Decay
The Warming Sun
The Final Push to the Sum

Referanser:
The Flaming Lips
Built to Spill
Sparklehorse
Weezer
Mercury Rev

Vis flere data

Se også:
Just Like the Fambly Cat - Grandaddy (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


The electric spacelight orchestra

Tømmerhoggerne som skater fra trailerparken til regnbuens ende er tilbake.

Grandaddy drikker fra de samme åndelige kildene som blant andre The Flaming Lips og Sparklehorse, og det er tydelig at alle som har smakt disse edle dråpene senere hengir seg ivrig til kreativ låtsnekring der både hammer, sag og strømførende kabler benyttes flittig. Jason Lytle er slik en blanding av Petter Smart og en landsbyoriginal på linje med Wayne Coyne og Mark Linkous. Ved å knytte bånd mellom Neil Young, Brian Wilson og øøhh... Jeff Lynne har han sammen med de andre i Modesto-bandet Grandaddy igjen levert et funklende knippe låter i krysningen blåsnipp-folkrock og symfonisk spacepop.

Etter tidvis glimrende Under the Western Freeways (1997) og litt mer glitrende The Sophtware Slump (2000), har de nå lagt enda større vekt på en pompøs melankoli som dresses opp i et vennlig og velordnet lydbilde, med fortsatt rom for små utskeielser. Borte er riktignok de sjarmerende feilkoplingene fra Freeways, men her er umiddelbare melodier som omfavner både "tall trees & desktops cryin' sounds", og som på sitt beste smelter sammen til en reise langt inn i Eventyrland. Selv om ikke Grandaddy er ute etter å fornye seg selv i den grad forgjengeren kunne love, så er Sumday en fargerik og slitesterk skive, som om ikke annet er svært hyggelig å finne frem på en bekymringsløs sommerdag på vei fra storbyen og ut i "the great wide open".

Den herlig kraftfulle og potensielle popslageren Now It's On åpner tidlig dørene til solskinnet: "Bust the lock off the front door/once you're outside you won't wanna hide anymore/ light the lights on the front porch/once it's on you'll never wanna turn it off anymore/and now it's on..." Storslåtte låter som I'm On Standby, som er såpass svulstig at den nærmest høres ut som noe Jeff Lynne har produsert, fengende El Caminos In the West, Lost In Yer Merry Way og vakre The Final Push to the Sum står som noen av de fineste så langt i bandets karriere.

Lytle skildrer gjerne livet til det Moderne Menneskets og Naturen, og i en note på platecoveret påpekes det at bandet vil sørge for å erstatte alle trærne som går med i prosessen til denne platen! Dette naturvennlige synet kommer også frem i låter som The Group Who Couldn't Say No, om de to flinke selgerne som oppdager naturen etter å ha fått en feriereise i premie av sjefen: "She'd never noticed dragonflies, her drag and click had never yielded anything as perfect..." I El Caminos In the West sier han nedslående, men håpefullt: "El Caminos in the west/all collapsed and futureless/I'll paint the words a simple wish/for peace of mind and happiness". Når dette fremføres av en drømmende Neil Young-lignende stemme og et band som spiller strammere enn noensinne blir resultatet både sørgmodig og blendende.

I andre låter, som Sadest Vacant Lot in All the World og Stray Dog and the Chocolate Cake, er de nede blant fattigfolket og småbyens outsidere. Her berettes det om Datsun-kjørende fylliker og "carload of kids with beer and cigarettes, burnin' out and doing lawn jobs in the park..." Tekstene illustrerer på mange måter bandets dragninger, også musikalsk, der de svever mellom "white trash og space age".

De tolv låtene er i og for seg alle hørbare og Sumday er et flott, helstøpt album, men etter en del runder sammen med den går jeg også litt lei deres pyntelige ytre, særlig det forutsigbare lydbildet med trommis Aaron Burtch i spissen. Kompet traver avsted ganske så rett-frem hele veien og jeg savner også noen litt mer oppfinnsomme grep på en såpass omfattende plate fra denne gjengen.

Videoen til The Crystal Lake (som sammen med et par andre følger med på denne CDen) karakteriserer forsåvidt bandet ganske godt med Grandaddy som farmer-aliens susende på himmelen i en trehytte. De lander i et moderne og uforståelig bysamfunn med stressede forretningsdamer og blinkende trafikklys før de padler nedover bygatene med kano tilbake til naturen.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Fleet Foxes - Fleet Foxes

(Sub Pop / Bella Union)

Eit ruralt pop-under tufta på gamle tonar, like naturleg og friskt framstilt som lerkesong ein grønnkledd vårdag.

Flere:

Magnolia Electric Co. - Trials & Errors
Helldorado - Director's Cut