Cold House

CD (2001) - Domino / MNW

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Post-rock / Eksperimentell rock / Elektronika / Folktronica

Spor:
They Removed All Trace That Anything Had Ever Happened Here
You Show No Emotion At All
With Branches Bare
Enemy of Time
The Winter Hit Hard
I Can't Find My Brittle Youth
This is What We Do to Sell Out(s)
The River Curls Around the Town
Lines Low to Frozen Ground
You're Worth the Whole World

Referanser:
Empress
Downpour
Famous Boyfriend
Broadcast
Tortoise

Vis flere data

Se også:
Outside Closer - Hood (2005)
Outside Closer - Hood (2005)

Vintertoner

Hood hvisker bort alle spor etter eksistens, og beskriver tomheten som gjenstår.

Av Bjørn Hammershaug

02.12.2001

Britiske Hood har i en årrekke markert seg som leverandører av introvert og eksperimentell musikk, og deres femte fullengder Cold House er ikke noe unntak. Den gjennomgående kjølige stilen er vekselsvis besnærende og fremmedgjørende, noe som gjør det vanskelig å få et nært forhold til den.

With Branches Bare, Lines Low to Frozen Ground og The Winter Hit Hard er talende låttitler. Dette er musikk for dypfryste dager og forfrosne mennesker, med få opptinende elementer. Hood er ikke så nøye med å konstruere klare melodier, men høres mer ut som de forsøker å mane frem en stemning eller en tilstand ved hjelp av elektroniske hjelpemidler som integreres sammen med akustiske gitarer, strykere og drømmende vokal. Selv om det høres grandiost ut, så slipper ikke Hood helt unna et lo-fi stempel, da de benytter alle elementene på svært forsiktig og tilsynelatende hjemmesnekret vis. Unntaket er den nærmest konvensjonelle gitarrockeren (i hvert fall til Hood å være) I Can't Find My Brittle Youth, som er plassert ganske befriende midt i elendigheten.

Tekstene høres ut til å være hentet fra en værmelding på en usedvanlig grå dag i Yorkshire (bandet er fra Leeds...). De fremføres av en meteorolog uten hørbart engasjement eller livsglede, og uten særlige kjennetegn utover en erketypisk britisk kjedsomhet. Samtidig matcher stemmen godt det bleke uttrykket som resten av musikerne legger opp til.

Etter gjentatte lyttinger er det likevel bemerkelsesverdig lite som fester seg med Cold House, noe som gjør hele platen til en nøtt å beskrive. Den skaper en stemning som passer perfekt til november måned, men jeg stiller meg tvilende til om den vil bli en følgesvenn mot våren.

Sorteres mellom den sjeldne kombinasjonen Nick Drake, Aphex Twin og Tortoise - uten å nå helt opp til noen av disse.