cover

Angels With Dirty Faces

Sugababes

CD (2002) - Island / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Elektronisk / R'n'B / UK garage

Spor:
Freak Like Me
Blue
Round Round
Stronger
Supernatural
Angels With Dirty Faces
Virgin Sexy
Shape
Switch
More Than A Million Miles
Breathe Easy; Acoustic Jam

Referanser:
Destiny's Child
All Saints
Craig David
TLC
Adina Howard

Vis flere data

Se også:
Three - Sugababes (2003)
Change - Sugababes (2007)
Catfights and Spotlights - Sugababes (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Ungt, vitalt, ambisiøst

Wz up? U goin' to da show 2nite, or r U stayin' home wid' yo' recordz?

En femmer skarrem få, joda, men det er bare fordi de har klart å smelle gjennom to usedvanlig sterke singler å bære skiva på. Jeg snakker selvfølgelig om Freak Like Me og Round Round. Hadde det ikke vært for dem hadde vi endt på en sterk firer: "Firer" fordi skiva er jevnt god, homogen og melodiøs, og "sterk" fordi jentene kommer igjennom med en tydelig tro på og følelse for hva de holder på med.

Det er vel nettopp den insisterende troen som utgjør den største forskjellen fra debuten One Touch for halvannet år tilbake. Det, og en langt bedre og strømlinjeformet produksjon. Personlig ble jeg rett og slett dårlig av den kvasi-indie og klangløst usjarmerende hitsingelen Overload. Fytterakkern, for no' mas! Ryktene om at trioen hadde gått heden etter å mista både platekontrakt og grunnmedlem Siobhan Donaghy kostet meg med andre ord ikke noen nattesøvn.

I april var det vel, dukket det dog opp en fengende og sexy liten sak på P3 mens man kjørte tut-tut til jobben, en låt av den typen som får deg til å bli sittende litt lenger i bilen etter at du er framme, bare for å høre hvem det var, liksom. "Freak Like Me med Sugababes", sa Kari Slaatsveen. "Jaaaaaaaveeeeel?!", sa jeg. Jøss, her var det nye tak. Sukkertoppene har fusjonert vokal og tekst fra Adina Howards R'n'B-nummer Freak Like Me (1995) med de grumsete synthene fra Gary Numans Are "Friends" Electric (1979). (To spor det er temmelig morsomt å høre hver for seg - dagens hjemmelekse, unger.) En orntli' frekkas med andre ord, men herregud så befriende vellykket med alle sine "strålesynther", tungt pumpende komp og sexy diksjoner.

Det ble langt mellom april og august da andresingelen Round Round endelig fant veien til radioene (sitre, sitre). Denne gangen gikk det langt svalere for seg, men det er nettopp disse vuggende, kjølige divataktene som gjør sporet til en liten godbit i dagens R'n'B-landskap. Ikke minst fyret det ytterligere opp under forventningene til slippet av langspilleren som i mellomtiden hadde fått navnet Angels With Dirty Faces.

Målt opp mot singlene blir Angels som nevnt litt skuffende, men kommer ikke bort fra det faktum at trioen denne gang har kommet opp med et langt mer solid produkt enn ved debuten. I disse tider da "roots" og "retro" er blitt hverdagslige termer rundt det å tildele kontemporære artister cred, eventuelt discred, er et ungt band som Sugababes faktisk dugandes til å vekke en og annen filosoferende tanke i skallen. Når man hører denne skiva får man liksom følelsen av at musikkhistorien begynte i 1994 med TLCs Crazysexycool - alt før er bare lydkilder, egnet eller uegnet for samples. Adina Howards Freak Like Me er et eksempel, Destiny's Child/Mary J. Blige-kopien More Than A Million Miles er et annet. Bortsett fra det syns disse jentene det er genuint kult å peise sammen UK garage med kontemporær amerikansk jente-R'n'B, som i den røffe Virgin Sexy (Er det virkelig slik 18-årige pikebarn tenker i dag? Ja, slik var det ikke før, du!), tittelkuttet, Supernatural og Switch.

Det har vært et utall av britiske og svenske studiomeistere innom for å hjelpe til med å dyrke fram denne plata. I det lyset er det for øvrig litt artig å notere at den snilleste gutten i klassen på 80-tallet, Howard Jones (dagens andre lekse, unger!), har produsert og programmert det knallharde og flotte andresporet Blue. Uansett; det jeg skulle fram til var at Sugababes likevel makter å være limet som holder modellskuta sammen. Videre høres de ut til av å ha en ektefølt entusiasme i forhold til uttrykket sitt, og den typen sjarm går vel aldri ut på dato. De har liksom plukket opp det viktigste ved hele Spice Girls/Girl Power-hysteriet og konsentrert det bort fra hypen og tilbake til musikken. Og folk som setter musikken i hvert fall ørlitegrann høyere enn all staffasjen rundt, de har jeg en tendens til å bli både sjarmert og beveget av.

Sugababes er med andre ord hva du får når ungdommen som har vokst opp på 90-tallets lydbilder begynner å mekke musikk sjæl. Sugababes får meg til å føle meg gammel. Det måtte jo skje en gang det også.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Björk - Greatest Hits

(One Little Indian)

Björk slår et heftig slag for fred, frihet, demokrati, omsorg og nytelse.

Flere:

Magnolia Electric Co. - Sojourner
Orchestra Baobab - Pirates Choice