cover

Young People

Young People

CD (2002) - 5 Rue Christine / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Blues / Country / Drone / Folk / Eksperimentell

Spor:
Ron Jeremy
Going
Dishwashing Song
The Pier
Collection
Death Don't Have No Mercy
Repent
Ditty
Stay Sweet
Ghosts
Elizabeth Taylor
Rich Bitch
Fly Seagull Fly

Referanser:
Nina Nastasia

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Uhyggelig skjønnhet

De ligger ved støvete landeveier, synger morbide skillingsviser og slår på jernstenger. Ungdommen nå til dags...

Snurr plata. Noen plukkede gitarnoter åpner opp på en nærmest beskjeden måte. Vokalist Katie Eastburn kommer inn med en stemme som er slående uttrykksfull, til tross for sin mangel på teknisk finesse. Du blir dratt med ned i skodda, over utdødde bygder, og langs gjengrodde jernbaneskinner. Denne debuten fra amerikanske Young People er mørk og skitten, men fremdeles skjør og foruroligende vakker.

Det er ikke så dumt å sammenligne denne skiva med det Nina Nastasia driver med på sine album, bare mørkere, og med en mer grovkornet tekstur. Når jeg hører vokalist og fiolinist Katie Eastburn ser jeg for meg en stakkarslig mager jente som går langs landeveiene en gang i forrige århundre. Bandets andre to andre medlemmer, Jeff Rosenberg og Jarrett Silberman, bytter på å spille på gitarer, orgel, trommer eller andre instrumenter.

Denne Los Angeles- trioens debut byr på tretten låter, inkludert en cover av Rev. Gary Davis' Death Don't Have No Mercy. Hver eneste av disse låtene er dystre dykk ned i amerikansk folk og blues, og alle trasker av gårde i et utrolig sakte tempo. Dette kunne fort bli litt for mye hadde det ikke vært for at Young People bruker disse låtstrukturene til å legge fascinerende støykomposisjoner på, noe som supplerer den gamle amerikanske folkemusikken de spiller på en svært god måte. De elektriske gitarene river og sliter i fundamentene på musikken, med flust av feedback og støyet forvrengning. Dette forsterker det dystre uttrykket i musikken, samtidig som det gjør utgivelsen litt mer interessant.

Det er noen låter som avviker litt fra normen, spesielt den siste, Fly Seagull Fly, der produsent Rod Cervera gir oss mer konvensjonelle trommer enn på resten av albumet. Dette fungerer også bra, og er et hyggelig avbrekk fra den mildt sagt eksentriske trommestilen bandet benytter på resten av albumet.

Young People har levert et veldig uhyggelig, og i tillegg veldig flott stykke musikk på sin debut. Trioen skrangler og bærer seg gjennom hele albumet, og jeg forstår at dette kan bli litt i det dystreste laget for en del. For de som på den annen side er ute etter noe som virkelig kan gripe deg i balla til du kjenner gallesmak i kjeften, men fremdeles er sårt og vakkert, kan denne skiva anbefales.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - John Barleycorn Reborn – Dark Britannica

(Cold Spring)

Nyfolk fra England der kornet hylles, solen dyrkes og de romantiske idealer fra May Day til Harvest Festival feires.

Flere:

Devendra Banhart - Smokey Rolls Down Thunder Canyon
Joe Henry - Tiny Voices